Nærmere 30 000 militære og sivile som har deltatt i FN- og NATO-oppdrag det siste tiåret, vil nå få tilbud om helsekontroll. Vel 2500 av dem har vært i aksjon i Kosovo siden 1999. - Jeg vil personlig følge opp tiltaket, sier forsvarssjef Sigurd Frisvold til NTB.
- Jeg mener ikke at vi er kommet for sent i gang. Vi har hatt et arbeid i gang siden 1999, og har de senere dagene registrert en utvikling og hørt om den uro som har fremkommet blant annet fra enkeltpersoner. De har stått frem med ulike sykdomssymptomer. Det er som følge av den forståelige bekymring som er skapt blant nåværende og tidligere mannskaper og deres pårørende, at vi nå gir tilbud om helseundersøkelse av alle berørte, sier Frisvold.
Han hadde i går et møte med representanter for Forsvarets sivile og militære organisasjoner for å drøfte det såkalte Balkan-syndromet, og det er avtalt et nytt møte om tre-fire uker.
- Møtet avklarte en rekke forhold om strakstiltak, blant annet at det blir opprettet en kontakttelefon med 800-nummer hvor Forsvaret kan svare på spørsmål fra folk som søker hjelp, sier leder Peter André Moe i Norges Offisersforbund. Første nestleder Didrik Coucheron i Befalets Fellesorganisasjon er spesielt glad for at arbeidet med å koble Forsvarets og det offentliges helseregistre nå blir forser.
De tiltak som nå blir iverksatt for Forsvarets personell, kommer på anbefaling fra Forsvarets Sanitet, som i 1999 startet systematisk registrering av sykdom og skader i Kosovo. Dette videreføres nå, sier generalmajor Leif Rosén i Forsvarets Sanitet.
- Vi har ikke tidligere hatt noen dokumentasjon som visersammenhengen mellom sykdom og bruk av spesielle våpentyper, sier Rosén.
Forsvarets Sanitet vil nå ta kontakt med Folkehelsa, Statens helseundersøkelser og andre ekspertmiljøer om den praktiske gjennomføringen av kontrollene.
Vil ha forbud
- Regjeringen må umiddelbart ta initiativ til et internasjonalt forbud mot utarmet uran i ammunisjon, sier SV-leder Kristin Halvorsen.
Forsvarsminister Bjørn Tore Godal kommer i morgen til Stortinget for å gi en redegjørelse om NATOs bruk av utarmet uran i ammunisjon.
- Jeg forventer at Godal der signaliserer støtte til forslaget om et slikt forbud, sier Halvorsen.
Statens strålevern innkaller Folkehelsa og Kreftregisteret til et møte i morgen. På møtet skal de diskutere hva de kan bistå Forsvaret med når det gjelder utarmet uran-ammunisjon og kreft.
Norges Røde Kors vil i dag sende et brev til Regjeringen, der man ber om å få alle fakta på bordet når det gjelder bruken og virkningen av utarmet uran.
- Av hensyn til sivilbefolkningen og andre grupper som har vært eller fortsatt arbeider i området, vil vi be Regjeringen arbeide for å få frem alle fakta i denne saken, sier generalsekretær Sven Mollekleiv i Norges Røde Kors til Aftenposten.
NATO må bevise at det ikke er noen sammenheng mellom utarmet uran og helseskader, mener Norsk Folkehjelp.
- Inntil det tilfredsstillende kan bevises at det ikke er en sammenheng mellom bruk av utarmet uran og utilsiktede helseskader, må all bruk av slik ammunisjon stanses, sier informasjonssjef Ivar Christensen i Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelp setter nå i verk tiltak for sine tidligere og nåværende ansatte i området.
Kirkens Nødhjelp (KN) hadde 55 personer i tjeneste på Balkan, men fikk ingen advarsel fra KFOR om helsefaren ved utarmet uran. KN tilbyr nå helsesjekk av alle som jobbet i de utsatte områdene.
- Vi har ikke fått noen advarsler fra Forsvaret som kunne tyde på at våre ansatte som jobbet på Balkan var i helsefare, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.
Eksplosjon
Fem nordmenn var til stede da et amerikansk ammunisjonslager eksploderte i Doha i Kuwait i juli 1991. Lageret inneholdt 660 runder uranholdig ammunisjon. Tre av de fem sier i dag at helsen dere har endret seg etter oppdraget i Gulfen, uten at noen av dem kan si om dette har direkte sammenheng med det de var utsatt for, skriver Stavanger Aftenblad.
Kunne vært testet i 1999
Haukeland Sykehus fikk sommeren 1999 avslag fra Utenriksdepartementet (UD) på en søknad om midler til utstyr for å sjekke radioaktiviteten i norske soldater på Balkan.
Soldatene skulle testes både før de reiste og etter at de kom hjem. Men UD sa nei til å bruke 5 millioner kroner av Balkan-midlene til dette formålet, skriver Bergens Tidende.
- Vi vil ikke være etterpåkloke, men hvis vi hadde fått utstyret, kunne norske myndigheter unngått den situasjonen de er kommet opp i nå. De ville visst om soldatene var blitt utsatt for radioaktiv stråling fra ammunisjon med utarmet uran, sier avdelingsleder Anfinn Mehus ved Radiofysisk avdeling på Haukeland Sykehus til avisen.
- Siden Balkan-midlene skulle gå til humanitær bistand i regionen hadde ikke departementet hjemmel til bevilge penger til innkjøp av utstyr ved et sykehus i Norge, sier pressetalsmann Karsten Klepsvik i Utenriksdepartementet til Bergens Tidende.
bakgrunn