fra politiyrket skjedde i 1995 og fjernet en stor klump i maven. - Det var plagsomt å oppleve at vi aldri ville klare å stoppe fremveksten av de kriminelle ungdomsgjengene. Sperrene var mange. Barnevernet var presset over evne og samarbeidet med fritidsklubber, skole og andre instanser var mangelfullt. Taushetsplikten var og er nok et stort problem, sier Strand.
Han begynte i stedet med salg av utstyr til varebiler og firehjulstrekkere, en langt enklere hverdag enn jobben som "brannslukker" med uregjerlige barnekriminelle. Nå er ungdommene han "ga opp" fem år eldre og med i den sjokkerende gjengkrigen.
Etterpåklokskap kan ikke Arne Strand beskyldes for. Rett før avskjeden med bydelspolitiet i gamle Oslo, sto han frem i Aftenposten sammen med politikollega Erik Andersen og spådde eksplosjon i ungdomskriminaliteten.
De hadde ingen problemer med å se mørke skyer i krystallkulen. Opplevelsene var illevarslende enten de var på hjemmebesøk, på skolen eller møtte ungdommene på gaten.
- 10 minutter i en skoleklasse var nok til å se hvilke elever som ville skeie ut. Det var ikke gitt at kriminell ungdom som skiftet skole, fikk med seg merittlisten til neste skole.
- Barna må umiddelbart fjernes fra nærmiljøet når de gjør noe galt, men det er altfor få plasser for problembarna. Forebyggende politiarbeid må prioriteres langt sterkere. Hele etaten vil høste av den erfaring de skaffer i møte med kolonialhandleren på hjørnet og ungdommene selv, sier Strand.
Advarslene basert på års erfaring med kriminell ungdom ble hørt av politiledelsen, men Arne Strand mener alvoret ikke ble forstått utenfor Politihuset. Nettopp slik "grasrotkunnskap", mener Strand først fanger opp trendene.
Tenåringene utførte klesran og annen kriminalitet mot jevnaldrende. Senere ble det butikkran og verre kriminalitet. Forbildene var eldre venner med fine klær kjøpt for penger tjent på kriminalitet. Nå er de i 20-årene, kjører fete biler og pleier kontakt med andre kriminelle miljøer til felles glede.
Gammelt hevnmotiv
Dagens hevnoppgjør mellom A- og B-gjengen er, for dem, ingen ny oppfinnelse. Hevnmotivet sto sentralt også i 1995. Rene bagateller endte i kraftige sammenstøt. Raske meldinger gikk kjapt til 10-12 kamerater, og så ble det aksjonert på naboskolen.
- Dette kan ende med drap, sa Strand om hevngalskapen.
Innvandrerforeldrene forsvarte gjerne barna heftig. Oppgjøret kom når Strand og kollegene forlot hjemmet.
- En gutt vi hadde dratt med til familiens overhode, kom løpende etter oss for å få beskyttelse mot å få juling. Det gikk på æren løs at barna gjorde noe galt.
Nettopp foreldrenes manglende kunnskap om det norske samfunnet, dårlige språkkunnskaper og total uteblivelse fra skolemøter, mener Strand er et sentralt problem.
- De må gjennomgå opplæring om den verden barna møter utenfor hjemmet.
bakgrunn