av datafirmaer for å bygge opp forsvar mot datasnoker. Kanskje gjengungdommens aggresjon kan nyttiggjøres på samme vis av Forsvaret eller politiet, hvis den kanaliseres i konstruktiv retning, mener pakistansk-fødte Rana. Bystyrerepresentanten som gikk først i Oslos 17. mai-tog i 1999, understreker at hun denne gang uttaler seg mer som mor enn som politiker.
- Det sårer meg at vi innvandrerforeldre kritiseres for å gjøre for lite. Vi er mot vold alle sammen, men vår autoritet er gradvis blitt visket ut i takt med at barna får andre signaler fra samfunnet enn de får hjemme. Førstegenerasjon settes opp mot andregenerasjon, og moskéene er ikke løsningen. Nå trenger vi hjelp og veiledning, sier hun.
For ungdommen som har havnet lengst ute på skråplanet, tror hun altså at nyttig hjelp blant annet kan komme fra gjengenes erkefiender; politiet. Hun mener ikke at de skal bli fullverdige medlemmer av politi eller forsvar, men som et prøveprosjekt.
- Tiden er inne for å se på helt nye løsninger. La oss lære ungdommen å bruke voldeligheten positivt. De ønsker action, og det kan de få både i Forsvaret og i politiet.
- Jeg sier ikke at de som har begått grove lovbrudd ikke skal i fengsel. Men vi må sørge for at hatet ikke fortsetter å utvikle seg. Jeg ser i første omgang for meg at 20-25 gjengungdommer, under streng oppfølging, får innpass i politi eller militæret. Hvis dette prøveprosjektet er vellykket, kan det utvides, skisserer hun.
bakgrunn