av den døde og mer bruk av levende lys i begravelser er på vei. Den norske kirke har i lengre tid arbeidet med en ny gravferdsordning. - Det er en tilfeldighet at forslaget sendes ut til høring samme uke som det er ti år siden kong Olav døde, sier Åge Haavik i Kirkerådets nemnd for gravferdsritualer.
Havet av lys på Slottsplassen i de kalde januardagene i 1991 endret nordmenns holdninger til å dele sorg og takknemlighet i fellesskap og i offentlighet. Fem år tidligere hadde svenskene overrasket seg selv og verden ved å vise sin sorg og forferdelse over drapet på Olaf Palme ved å legge røde roser og tenne lys på åstedet på Sveavägen.
- Den offentlige bearbeidelsen av sorg etter drapet på den svenske statsministeren og kong Olavs død var spontane hendelser. Det samme var britenes overveldende reaksjoner etter prinsesse Dianas død, sier dr. theol. Jone Salomonsen.
Hun har deltatt i prosjektet som har utarbeidet forslagene til endring av gravferdsritualene.
- Det har vokst frem helt nye ritualer i forbindelse markeringer av tragisk og plutselig død. Felles for denne typen dødsfall er at de skjer ute i det offentlige rom: Trafikkulykker, drukning, klatreulykker eller mord, slik som drapene på Baneheia i Kristiansand.
Minnestunder
Salomonsen sier at også tilsvarende minnestunder er blitt vanlig på skoler og arbeidsplasser når medelever eller kolleger dør.
- Folk er blitt mer myndige og våger å uttrykke sin religiøsitet, sier hun.
Olaf Aagedal, sosiolog og forsker ved Diakonhjemmets Høgskolesenter, sier at mange norske kirker allerede har etablert lystenning som tradisjon.
- Disse skikkene, som mange forbinder med den katolske kirke, vokser særlig i de mest sekulariserte delene av landet, sier han. - Tidligere så Kirken på disse tradisjonene med en viss skepsis fordi man tok avstand fra alt som kunne minne om dødsmesser, fedredyrkelse og andre hedenske skikker. Nå støtter den norske kirke aktivt ønsket om å legge større vekt på å minnes den døde i gravferdsritualet.
Monarken
Lysene på Slottsplassen for ti år siden fungerte også som legitimering av det norske monarkiet, og var en viktig støtte for det nye kongeparet. Mange voksne skjøv barna foran seg og lot barnetegninger og hilsener uttrykke sorg. Kong Olav var bestefarskongen for norske barn, på samme måte som den danske dronning Ingrid ble omtalt som hele Danmarks bestemor da dansker strømmet til med blomster og lys da hun døde i høst.
- De var samlende personer i sin nasjon og står derfor i en spesiell situasjon. I sin sorg henvender folk seg direkte til den døde, man taler til dem og velsigner dem, sier Salomonsen.
Hun legger vekt på at dette ikke er nytt, men at dette var skikker som forsvant i det moderne samfunn der døden inntrer på sykehus uten at de pårørende får anledning til å ta farvel med den døde.
- I de nye gravferdsritualene vil det bli lagt større vekt på at døden er en lang prosess slik det var i gamle dager da graven var den siste av mange avskjeder. De nye ritualene er en revitalisering av gamle skikker, sier hun.
bakgrunn