- Denne saken er et svært godt eksempel på hvor vanskelig deter å få noen dømt for rasisme i Norge, sier politiavdelingssjef Finn Abrahamsen ved Oslo politidistrikt.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch kommenterer den rettskraftige dommen fra Oslo byrett slik:
- Det synes som om det er stilt svært strenge krav til bevisene for å si at dette er rasistisk motivert.
Siden 1977 er syv personer tiltalt for rasisme etter straffelovens paragraf 135a, rasismeparagrafen. Seks ble dømt, en ble først dømt i byretten, men senere frifunnet i Høyesterett. I seks andre dommer ble rasistiske motiver tillagt vekt av retten. Det viser en gjennomgang Lovdata har gjennomført for Aftenposten. Erik Lauritsen, som står tiltalt for drapet på Holmlia, ble i fjor tiltalt for å ha tent på en kebab-kiosk på Holmlia i Oslo. Samtidig med brannen ble det hengt opp plakater med sterkt rasistisk innhold, og påtalemyndigheten tok også ut tiltale etter straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen.
Lauritsen ble dømt til åtte måneders fengsel for skadeverk, men dommeren mente ikke at det var tilstrekkelig bevist at det lå rasistiske motiver bak. Lauritsen og de to andre som ble domfelt gikk derfor fri fra den alvorlige rasismetiltalen. Dette til tross av at det på plakatene som ble hengt opp blant annet står at "svartingene yngler som rotter", "ingen flere svartinger til Holmlia", "bevar den norske kulturen!" og "Kebab-bua på Holmlia er midlertidig satt ut av drift. Grunnen er at svartingene selger knark derfra . . ."
Den ene av plakatene var undertegnet med "Masterrace 88". Tallet henspiller på den åttende bokstaven i alfabetet, og er i nynazistiske miljøer brukt som "Heil Hitler"-hilsen.
I dommen heter det at "alle tre tilhørte et nazistisk eller nasjonalistisk miljø. Men at handlingen ble rettet mot innvandrere, er ikke tilstrekkelig for å dømme dem for å ha hatt et rasistisk motiv."
- Kebab-saken er et svært godt eksempel på hvor vanskelig det er å få noen dømt for rasisme i Norge, sier politiavdelingssjef Finn Abrahamsen ved Oslo politidistrikt.
Brukes sjelden
Han legger ikke skjul på at det skal svært mye til før politiet tar i bruk denne lovbestemmelsen når domstolene sender ut signaler om at ytringer lik dem man fant på plakatene på Holmlia ikke er å betrakte som rasistiske.
- Det er sjelden vi kan knytte skriftlig materiale med et etter vår mening helt klart rasistisk innhold, direkte opp til voldshandlinger og skadeverk rettet mot innvandrermiljøer. Det hadde vi i denne saken. Likevel var det ikke tilstrekkelig, sier Abrahamsen, og legger til at dette er noe av grunnen til at politiet ikke har gjort flere forsøk på å få ungdommer fra de nynazistiske miljøene dømt for rasisme.
Flere av dem som nå er siktet for drapet på Benjamin Hermansen har tidligere kommet med harde utfall mot innvandrere, jøder og anti-rasister i offentlig sammenheng, blant annet ved en politiaksjon mot en nynazistisk fest på Bjørndal i Oslo i august i fjor.
Mørketall
Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier det ikke er svært stor forskjell på antall anmeldelser etter rasismeparagrafen, og antall saker som reises for domstolene. Men:
- Her kan mørketallene være veldig store, altså at en lang rekke utsagn ikke anmeldes.
- Kan det være på grunn av signaleffekten; av at rasisme ikke straffes?
- Nei, jeg er ikke enig i det, sier Busch, og fortsetter:
- Hvis politiet har mistanke om at en handling er rasistisk motivert, så må politiet sørge for å fremskaffe de opplysningene som er nødvendige for å bevise det, og innrette etterforskningen mot det fra første stund. Der kan vi sikkert bli flinkere, mener han.
- Er du enig med politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, som i Aftenposten har varslet en lavere terskel for å begjære varetektsfengsling av medlemmer av kriminelle gjenger ut i fra tanken om at gjentagelsesfaren er større for disse?
- Hvis man tilhører en gruppering som velger å stille seg utenfor samfunnet, og har vist gjennom handling at man begår kriminalitet, så skal det ikke så mange slutninger til før man sier at her foreligger det en særskilt fare for ny kriminalitet. Men det blir en konkret vurdering, sier riksadvokaten.
Ytringsfriheten
- Jeg er for så vidt forbauset over at plakater med et slikt innhold ikke førte til domfellelse, men generelt er jeg tilbøyelig til å mene at ytringsfriheten bør veie svært tung i slike saker. Det sier professor Johs. Andenæs, som jobbet ved Riksadvokatembedet under rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig.
- Mener du at hensynet til ytringsfriheten bør veie tyngre enn nær sagt alle andre hensyn, slik at ingen ytringer kan rammes av rasismebestemmelser?
- Ytringsfriheten er selve hjørnesteinen i ethvert demokrati. Jeg mener derfor det bør være rom for svært ytterliggående ytringer. Men jeg er likevel ikke moden for å si at vi ikke bør ha en rasismepragraf i en eller annen form, sier Andenæs.
debattcentralen
bakgrunn
Bør nynazistene forbys? 