Aftenposten Interaktiv Navigasjonsfelt

Tekstnavigering

Annonsører
Oppdatert: 21. november 1997 kl. 14:01

2 av 3 fosterbarn blir plassert utenbys

(Foto: Olav Urdahl)
Det er viktig at hele familien står bak avgjørelsen om å åpne hjemmet for et fosterbarn, mener ekteparet Stig og Kjersti Dieterichs og sønnen Christer.



Av Oslos 600 fosterbarn må hele 400 plasseres i fosterhjem utenfor byen. Ikke noe annet sted er det så vanskelig å finne fosterhjem som i Oslo.

MARGRETHE SOLØY

De som barnevernet tar omsorg for nå, har flere og større problemer enn det som var tilfelle hos barn man tidligere overtok omsorgen for. I høst fremla Barne- og familiedepartementet en handlingsplan for å styrke fosterhjems-arbeidet.

- Jo eldre barna er, dess vanskeligere er det å finne fosterhjem til dem. Det går greit med barn fra null til to år. Nærmer barna de seg tiårsalderen, er det nesten umulig å finne et hjem, og fra 14-15-årsalderen har vi de største problemene. Dette er en tendens som gjelder hele landet, forteller avdelingssjef for byomfattende barnevern, Sverre Shetelig.

Ventelister
Shetelig sier at ventelistene på fosterhjem ikke er voldsomt store, men kan ikke oppgi eksakte tall. Han fremholder imidlertid at flere unge burde fått fosterhjem.

- Departementets nye handlingsplan gir gode faglige føringer, Nå drøfter vi sammen med bydelene tiltak vi kan sette i gang for å styrke fosterhjemsarbeidet. Blant annet satser vi på et helt nytt opplæringssystem for fosterforeldre og bedre oppfølging, sier Shetelig.

Ifølge handlingsplanen er det stort behov for forbedringer som tettere oppfølging, opplæring, avlastning og tilsyn. Akuttberedskap skal kunne gi fosterforeldre og fosterbarn hjelp i vanskelige situasjoner. Ikke bare er det behov for flere fosterhjem, men også bedre tilpassede hjem ut fra barnas behov.

Ønsker utredning
- Vi er glad for at handlingsplanen har kommet, men håper at den ikke er en erstatning for det vi mest ønsker, nemlig en offentlig utredning (NOU), som belyser fosterhjems-omsorgen i hele sin bredde. Planen er i og for seg god, hvis man klarer å følge den opp. Men jeg er usikker på om det er økonomi og kompetanse i systemet til det, sier nestleder i Norsk Fosterhjemsforening, Sidsel Eivik Madland.

Hun og foreningen stiller seg meget positiv til et lovendringsforslag fra departementet om at barna skal kunne bli i fosterhjemmet til de fyller 23 år, nå er aldersgrensen 18:

- Vår forening er en varm tilhenger og forkjemper for forlengelse av fostehjemsopphold til 23 år. Fosterbarna har ofte en fortid som preger dem, de fleste blir senere modne og klarer ikke å stå på egne ben når de er 18 år.

Handlingsplanen slår fast at mange barn og unge i fosterhjem har mer sammensatte problemer enn tidligere. Alle fylkeskommuner må derfor i samarbeid med kommunene finne frem til beredskapsordninger, faglig hjelp, kriseplasser i institusjoner eller beredskapshjem for å hindre sammenbrudd. Oslo har i dag 15-20 beredskapshjem, og har ifølge Shetelig ikke planer om flere.

Kommunene får ansvar for å utarbeide en plan for organisering av fosterhjemsarbeid i kommunen. Den skal legges frem for fylkesmannen innen utgangen av året.



Utgiver: Aftenposten A/S, Akersgaten 51, 0180 Oslo. Ansvarlig redaktør Einar Hanseid.
Henvendelser angående denne tjenesten rettes til webmaster@aftenposten.no.

Copyright © 1997 Aftenposten.