Graver åpnes på Svalbard
En internasjonal forskergruppe har fått tillatelse av Riksantikvaren til å åpne gravene til syv mennesker som døde av spanskesyken på Svalbard i 1918. Forskerne håper at rester av arvestoffet til viruset som forårsaket epidemien kan ha blitt bevartav permafrosten.
Hvis de klarer å avsløre spanskesykens hemmeligheter på Svalbard, vil det bli av uvurderlig betydning for arbeidet med fremtidige influensavaksiner.
Fra 1918 til 1920 herjet en av de verste sykdommene i nyere tid. Spanskesyken, høyst sannsynlig forårsaket av et aggressivt influensavirus, tok livet av mellom 20 og 40 millioner mennesker på verdensbasis.
Forskere føler seg sikre på at menneskeheten før eller siden på ny vil bli utsatt for like katastrofale virussykdommer, og vi er knapt bedre rustet nå enn i 1918.
Stiller krav
En gruppe forskere, ledet av den canadiske professoren Kirsty Duncan, håper at de syv gravene i Longyearbyen på Svalbard kan sette oss bedre i stand til å bekjempe slike fremtidige virusepidemier.
Riksantikvaren stiller flere krav til måten prosjektet skal gjennomføres på, skriver VG. Duncan får bare denne muligheten til å finne rester av spanskesyken på Longyearbyen kirkegård. Det gjøres helt klart at det ikke under noen omstendighet vil bli gitt noen ny tillatelse til å åpne graver. æpningen av gravene må skje i respekt for de avdøde og omgivelsene. Ingen levninger skal fjernes fra kirkegården, og åpningen må skje i løpet av oktober eller senhøstes.
Gravene skal lukkes
Etter at de nødvendige prøvene er tatt, skal gravene lukkes slik at det ikke blir noen synlige spor av at de har vært åpnet. Et annet krav er at Statens helsetilsyn skal ha en detaljert plan over feltarbeidet.
Siden Kirsty Duncan første gang søkte om å få åpnet gravene i Longyearbyen, har hennes forespørsel vært på vandring hos svært mange berørte instanser. Det er imidlertid Riksantikvaren som hadde det endelige ord i saken, fordi den berørte delen av kirkegården er fredet som kulturminne.
(NTB)