- Barnevernet må snu
 |
 |
|
|
ASTRID LØKEN KROHN
Barnevernet i Oslo behandlet 2290 saker i 1996. Av disse omhandlet så mange som 1637 saker tradisjonelle familieproblemer, som ble forsøkt løst gjennom støttekontakt-ordninger, avlastning, barnehave og økonomisk hjelp.
- Mange av familiene får i for liten grad være med i planleggingen av sin egen behandling. Barna bor gjerne hjemme med foreldre, foreldre som i blant har problemer med å strekke til i hverdagen. Da må behandlingen legges opp deretter, sier forskerne Mona Sandbæk og Jona Hafdis Einarsson ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
På oppdrag fra Barne- ogfamiliedepartementet har de to gjennomgått dagens metoder i barnevernet.
I et nytt temahefte leggerde frem metoder som tarfamiliene mer med i behandlingen.
Forskerne mener barnevernet må satse mer på samarbeid med foreldre og barn.
- Det er foreldrene og barna som sitter med førstehånds kunnskap om sine liv og hva som kan føre til forbedringer. Denne kunnskapen må tas i bruk. Slipp dem mer til. Hør på hva de selv har å si, sier forskerne.
- Til tross for at de fleste barnevernssaker handler om familier med vanlige hverdagsproblemer, opptrer mange barnevernsarbeidere som om sakene skulle omhandle graverende omsorgssvikt. Dette fører til unødig kontroll og umyndiggjøring av familier, presiserer Sandbæk og Einarsson. De mener at arbeidet må starte ut fra det positive som allerede er opparbeidet i samspillet.
Se muligheter!
- Støtt opp under det som er bra, i stedet for å korrigere det som er feil. Det må fokuseres på muligheter og ressurser i stedet for utelukkende problemer.
- Behandlingen må ta utgangspunkt i det familien selv vet og er i stand til å forstå, og det de selv ønsker hjelp til.
De to forskerne trekker frem følgende eksempel på fremgangsmåter de vil til livs:
"Etter at gutten hadde gått i barnehaven i ett år, ble foreldrene innkalt til møte. Anklagene gikk ut på at barnet ikke hadde med seg matpakke, at han ble hentet sent. Dessuten hadde de registrert at foreldrene ikke deltok på møter. Da moren ble konfrontert med anklagene, fikk hun sjokk. Hun var rett og slett ikke forberedt."
- Her burde problemene vært tatt opp underveis. En slik fremgangsmåte fører til at familien føler seg overkjørt, og at samarbeidet låser seg, mener forskerne.
I en studie kommer det frem at barna i altfor liten grad blir trukket med i prosessen. Også når opplysninger innhentes fra barna, tillegges disse liten betydning for valg av tiltak. I en undersøkelse ble barnevernsarbeidere spurt om barnas medvirkning. Da svarte 95 prosent at de trekker inn barna. Ifølge studien er det bare 61 prosent som virkelig gjør det.
- 2 av 3 fosterbarn blir plassert utenbys - 21.11.97
- Valgte å ta mer hensyn til andre - 21.11.97
- Krever politiattest i barnevernet - 12.9.97
- Asylbarn utenfor systemet - 8.7.97
- 5 prosent av Oslos unge i kontakt med barnevernet - 22.1.97
- - Barnevernet overkjører familiene - 17.9.96
- Ikke godt nok barnevern - 25.11.97
