En internasjonal forskergruppe starter onsdag 19.august arbeidet med å åpne seks av de syv spanskesyke-gravene på Longyearbyen kirkegård. Forskerne håper at likene skal være så godt bevart at det lar seg gjøre å rekonstruere arvematerialet til viruset som forårsaket influensaepidemien. Det kan gi viktige svar i arbeidet med å beskytte oss mot tilsvarende fremtidige epidemier.

Forskergruppen anser risikoen for å finne levende virus til å være lik null, men tar ingen sjanser. Derfor skjer gravåpningen med ekstrem forsiktighet. Et telt med dobbel duk og romdraktlignende beskyttelsesklær er blant forsiktighetsreglene.

Liten fare
- De strenge sikkerhetstiltakene er for å sikre oss mot en teoretisk mulighet. Slik prosjektet gjennomføres er det helt trygt, sier den norske prosjektkoordinatoren, professor i medisinsk mikrobiologi Tom Bergan, til NTB.

Den internasjonale forskergruppen ledes av den canadiske etnologen Kirsty Duncan. Hun har i flere år lett etter graver der ofre for spanskesyken ble gravlagt i permafrosten, for å kunne kaste lys over hvorfor akkurat denne influensaepidemien ble så dødelig.

På Svalbard kom hun over gravene til syv unge nordmenn som i 1918 kom for å arbeide i gruvene. Like etter ankomsten døde samtlige av spanskesyken.

Massegrav?
Undersøkelser som ble foretatt med en spesiell bakkeradar på kirkegården i fjor, tyder på at de syv kan ligge i en massegrav, selv om gravene er individuelt markert med en gravstein og seks kors.

- Det kan se ut som om graven ble laget ved hjelp av dynamitt, men det viktigste er at likene ligger mellom 2 og 2,5 meter under bakken, altså i permafrosten, sier professor Tom Bergan.

Det spesielle virusprosjektet er finansiert av National Institutes of Health i USA, og er fra norsk side godkjent av Sysselmannen på Svalbard etter anbefaling fra Statens helsetilsyn og Riksantikvaren.

Forskergruppen regner med å bruke tre uker på arbeidet med å åpne gravene, ta prøver av likene, og lukke gravene igjen. Mediene får følge begivenheten inntil gruppen har gravd seg 5 centimeter ned i bakken.

Etter det blir gravområdet stengt for uvedkommende, både av etiske grunner og av smittevernhensyn.

(NTB)