Et flertall av Regjeringspartienes ungdomsorganisasjoner samt medlemmer av forskjellige naturvernorganisasjoner kunne tenke seg å delta i aksjoner mot det planlagte skytefeltet. FOTO: JON HAUGE

HALVOR HEGTUN

Lakenet på låveveggen er ikke til å misforstå. "Stopp Regionfeltet", står det med meterhøye bokstaver. Her er også en campingvogn, overklistret med agitasjon mot "det største naturinngrep i Norge i moderne tid". Vognen blir ikke brukt til ferieturer, men utelukkende til kampanjebruk rundt i Hedmark fylke.

Gården Søndre Dieset, i grenda Deset et par mil nord for Rena, er selve kommandosentralen for folkeaksjonen som nå i årevis har pågått mot det svære skyte- og øvingsfeltet som kan bli liggende rett oppe i åsen i øst, på Gråfjellet, som er det høyest prioriterte av de tre alternative lokaliseringer for Forsvarets nye regionfelt.

- De militære kunne ha stått i Elverum sentrum og brukt tunet her som nedslagsfelt, forklarer den 37 år gamle aksjonslederen Ellen Ausland Dieset - i et forsøk på å forklare hvor store områder med villmark som skal tas i bruk. Motstanderne av skytefeltet snakker vekselvis om et areal på størrelse med 38.000 fotballbaner, eller halvparten av flatemålet i Oslo kommune, eller to tredjedeler av hele Mjøsa, eller - kanskje like effektfullt - om en støysone som vil tilsvare nesten hele Vestfold fylke.

Bondelag i lenker?
Inntil det siste har konflikten fått leve sitt eget liv i Hedmark, uten tilnærmet den samme medieoppmerksomhet som vassdragssaker av typen Mardøla og Alta. Men nå har skredet begynt å løsne: Et bredt spekter av miljøaktivister - heri opptatt det ellers så lite barrikadestormende Hedmark Bondelag - truer med å støtte lenkegjenger og andre sivile ulydighetsaksjoner. Aksjonsleder Dieset vil i det lengste holde aksjonen innenfor lovlighetens rammer. Men som privatperson kan hun gjerne delta i litt av hvert.

Dagen i dag blir spennende. Regjeringen skal gi beskjed om hva den vil gjøre med en sak som egentlig har drevet omkring i styringsverket siden 1972, da Fostervoll-utvalget avla sin innstilling om militære øvelsesfelter. To av de tre regjeringspartiene, Venstre og Senterpartiet, er meget klare motstandere av feltet. Kristelig Folkeparti har vært innstilt på å si ja. Lederen av Stortingets forsvarskomite, Hans J. Røsjorde (fr.p.), ga på vårparten Regjeringen denne sterke advarselen mot å foreslå et nei-vedtak i Stortinget:

- Hvis det skjer, begir de seg inn i et skytefelt, der skyting pågår, for å bli truffet!

Arbeiderpartiet vakler
Stortinget ga allerede i 1986 sin tilslutning til å opprette store, regionale skyte- og øvingsfelter i tre landsdeler. I mellomtiden er feltet i Trøndelag oppgitt. Bare Blåtind-Mauken i Troms er tilbake, pluss altså Regionfelt Østlandet, som skal ivareta behovene sørpå. Skytefeltet på Hjerkinn er utilstrekkelig og tenkes avviklet over en tiårsperiode.

Men Arbeiderpartiet har begynt å vakle i troen. Hedmark Ap. og Oppland Ap. har sagt nei til feltet, det samme har AUF i et enstemmig landsmøtevedtak. Aksjonskomiteen knytter håpet sitt til følgende scenario: Regjeringen fremlegger en stortingsmelding i stedet for en proposisjon, uten å ta endelig stilling til realitetene i saken. Det kan åpne for ytterligere utredninger og debattrunder, med håp om stemningsskifte i Arbeiderpartiet.

Oppe på setra på Østseterhaugen, midt i det som vil bli "rød sone" i et mulig skytefelt på Gråfjellet, støter Aftenposten på selveste "ungdomsregjeringen" som er på befaring; representanter fra de tre partienes ungdomsorganisasjoner samt et par fra Natur og Ungdom. En rask håndsopprekning gjør det klart at syv av elleve i gruppen kan tenke seg å delta i sivile ulydighetsaksjoner, dersom det blir aktuelt.

Regjeringen har befunnet seg i en forferdelig kattepine. Det er ikke hyggelig å legge et nytt prestisjenederlag i fanget på forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll, som fra før er kollegiets største budsjett-taper denne høsten, og som tidligere har gått langt i å gi sin tilslutning til skytefeltet fra Stortingets talerstol. Men Senterpartiet har heller ikke så mye å gå på: To av de foreslåtte alternativer berører kommunen til partiets sterke nestleder, Åmot-ordfører Åse Grønlien Østmoe, som fra før av er mer enn opprørt over konkursen i Rena Kartonfabrik.

- Hvis Stortinget etter dette våger å legge et skytefelt til Åmot, vil jeg føle forakt for partiene som går inn for det, tordner Grønlien Østmoe over førstesiden i Hamar Arbeiderblad. Hun advarer på det aller sterkeste mot å tro at en nedleggelse av kartongfabrikken kan gjøres godt igjen i form av "ny aktivitet" som et skytefelt bringer med seg. Det er snarere snakk om å rasere ytterligere noen arbeidsplasser i primærnæringene og turistnæringen, mener Grønlien Østmoe.

70 pst. er imot
Folkemeningen i Hedmark gjør inntrykk. Da Stortingets forsvarskomite var på befaring, ble de møtt av et fakkeltog med et tusentall mennesker i Elverum. Senere er en protestrull av halvannen kilometers lengde overlevert i Forsvarsdepartementet. En meningsmåling i Hamar Arbeiderblad viste at hele 70 prosent av de spurte i det egentlig så forsvarsvennlige fylket var motstandere av regionfeltet. 13 prosent sa ja til det, mens de øvrige ikke hadde gjort seg opp noen mening. Det er rovdyrdebatten som før har satt sinnene i kok i Hedmark. Denne gangen er interessegruppene på samme lag: bøndene, friluftsorganisasjonene, alle berørte kommuner, som har fattet flertallsvedtak mot regionfeltet, samt alle fylkespartiene i Hedmark, unntatt Høyre og Fr.p.

Forsvarets folk, med tilhørende støttespillere i politikken, har hittil ligget vesentlig lavere i debatten. Først i denne uken har prosjektlederen for regionfeltet, oberst Jan Erik Gransæter, slått hardt tilbake i lokalavisene med påstander om at debatten "er gått av skaftet". Det er fullstendig feil å fremstille saken slik at 250.000 dekar blir ødelagt, sier han.

Forsvarssjef Arne Solli sier til Aftenposten at Forsvarets troverdighet "ikke skapes i klasserom". Sannsynligheten for at norske soldater kan komme til å måtte demokstrere sine ferdigheter er større i dag enn den noen gang har vært:

- Når vi deltar i NATOs forsøk på å løse krisene i Bosnia, og i tillegg har forpliktet oss til å delta i utrykningsstyrkene i alliansen, må vi ikke bli forundret over at våre mannskaper må bruke makt for å løse oppdragene. Det forplikter både Forsvaret og våre politikere. Vi må gi soldatene den best mulige utdannelse og øving som er mulig for nasjonen. Til det trenger vi Regionfelt Østlandet, sier Solli.

Forsvarssjefen sier at det bare er 15-20 prosent av skytefeltets areal som blir sterkt berørt som målområde og øvingsområde. I minst 75 prosent av arealet vil høsting av naturen med jakt, fiske, skogsdrift, beiting og bærplukking kunne gjennomføres med mindre og forutsigbare begrensninger.

- Forsvaret har heller ikke tenkt å øve 365 dager i året og 24 timer i døgnet. Det vil skje lite i feltet om sommeren, høsten, i ferietider og i helgene. Og for ordens skyld: Det er ikke for Forsvarets skyld at Regionfelt Østlandet er utredet, men av hensyn til forsvaret av landet, sier han.

Svensk felt
Motstanderne av skytefeltet hevder at Forsvaret i altfor sterk grad har fått utrede saken på egen hånd. Bare ett dokument konkluderer i en annen retning, hevder de, og det er en studie NUPI-forskeren Erik Strøm har laget på oppdrag fra motstanderne selv. Strøm argumenterer for at Forsvaret kan dekke sine behov ved å ta i bruk Alvdalen skjutfelt på den andre siden av svenskegrensen, et av Europas største skytefelter, som har ledig kapasitet, og som ligger bare 15 mil fra de utredede alternativene for Regionfelt Østlandet. Politikere i de fleste leirer har imidlertid gang på gang forsøkt å legge dette alternativet dødt, først og fremst ut fra beredskapshensyn: Sverige er tross alt et annet land, og heller ikke medlem av NATO.

Tilhengere i Våler
I Våler kommune, der standplass vil bli liggende i det sørligste alternativet, Gravberget, kjemper en aksjonskomite for å få frem at det slett ikke er alle i Hedmark som motsetter seg Regionfelt Østlandet. Kommunestyret sa nei til skytefeltet med bare en stemmes overvekt. Men det ville ha tippet den andre veien dersom et av Ap.s faste medlemmer og skytefelt-tilhengere ikke hadde vært nødt til å innkalle en vararepresentant som stemte imot.

- Vi har foretatt noen uoffisielle undersøkelser som tyder på at et flertall av velgerne her i kommunen gjerne vil ha skytefeltet, og da helst på Gravberget, sier aksjonslederen Arne Idar Grandahl, kommunestyrerepresentant for Høyre. Arbeiderpartiets Gunn Marit Nilsen, som er ansatt ved artilleriregimentet på Haslemoen, vil godsnakke med partifeller så godt hun kan. Det er direkte leit dersom partiet skusler bort et prosjekt som kan sikre arbeidsplasser og ny aktivitet i bygda, mener hun.

Engstelsen ligger klart i dagen: Dersom skytefeltet skulle havne andre steder, kan det på lengre sikt kunne true hele Haslemoen, som med 180 arbeidsplasser er en hjørnestensbedrift i en småkommune med fraflytting og høy andel av eldre. Litt skyting må være til å leve med. Det er ikke stillheten som holder på ungdommen . . .