Kan svenske organisasjoner, og til og med en svensk kommune, slippe til i selveste Stortinget for å si sin mening? - Vi har funnet ut at de kan det, sier Stortingets visepresident og leder i forsvarskomiteen, Hans J. Røsjorde (fr.p.).
Dermed får to svenske aksjonsgrupper mot skytefelt på norsk side av grensen møte forsvarskomiteen onsdag. Også Torsby kommun vil komme i sammen ærend.
- Vi var i tvil om vi kunne la utenlandske organisasjoner, og særlig representanter for lokaladministrasjonen i et annet land, få legge frem sitt syn for Stortinget. Skytefeltet er jo tross alt et norsk anliggende. Vi fryktet hvilken ny praksis dette kunne åpne for, og ville være sikre på at det var helt greit formelt sett, sier Røsjorde.
Derfor ble både den svenske ambassade i Oslo og Stortingets administrasjon konsultert.
- Vi fant ut at dette var greit. Det vil kunne bety at vi får henvendelse fra Russland om organisasjoner der som vil uttale seg om ting vi foretar oss i Kirkenes. Men det vil jo i så fall kunne virke begge veier.
Sone avviklet
Det nære forholdet mellom Sverige og Norge er dessuten viktig. Det kan jo også nevnes at ifølge Karlstadoverenskomsten av 1905, skulle det være en demilitarisert sone på hver side av grensen. Den ble opphevet så sent som da Thorvald Stoltenberg var utenriksminister. Hadde den fortsatt stått ved lag, ville det forhindret et skytefelt på Gravberget som er det sydligste alternativet, sier Røsjorde.
Sonen ble avviklet i januar 1993 og var på 15 kilometer på hver side av grensen fra Svinesund til Nordre Värmland. Avtalen ble opphevet etter initiativ fra tidligere statsminister Odvar Nordli, som mente Heimevernet burde få øve nærmere svenskegrensen.
