Neste år skal politiet i Oslo ha flere saker der de inndrar midler fra kriminelle. Det har kriminalsjefen i Oslo, Roger Andresen, bestemt. Verktøyet blir den nye loven om utvidet rett til inndragning fra kriminelle. Loven trådte i kraft den 1. juli i år og innebærer en form for omvendt bevisbyrde for den som blir dømt for innbringende kriminalitet. Mens påtalemyndigheten tidligere ikke har kunnet kreve inndratt mer enn det de kunne bevise var tjent på kriminell virksomhet, kan de med den nye loven ribbe narkotikasmuglere og andre for rubb og rake. En dømt narkotikasmugler vil i fremtiden kunne oppleve at han bare får beholde det han står oppført med på selvangivelsen.
- Å satse på store innkrevingssaker er et strategisk valg for å bekjempe organisert kriminalitet, sier Andresen. - Den nye loven ser ut til å kunne bli et viktig virkemiddel i så måte.
Andresen mener de som tjener store penger på kriminalitet, ser på fengselsstraff som en kalkulert risiko. Å miste alt de har rasket sammen, har de mindre sansen for.
Klare begrensninger
Politiet kan imidlertid ikke bare stoppe kjente kriminelle som kjører rundt i dyre Ferrari'er og ta fra dem bilene.
Den som skal få verdier inndratt, må først dømmes for grov kriminalitet som kan gi betydelig utbytte. Typiske handlinger loven kan komme til å ramme, er narkotikasmugling, utpressing eller legemsbeskadigelse utført som del av torpedovirksomhet.
Det er idet en slik dom foreligger det kan bli vanskelig for den kriminelle. Da kan retten bestemme at den domfelte kun får beholde det han kan sannsynliggjøre er tjent på lovlig vis. Av lovens forarbeider går det frem at retten ikke bør godta annet enn det som er innrapportert til myndighetene, for eksempel på selvangivelsen.
- Det er nok mange kriminelle som vil få problemer med å vise til holdbar dokumentasjon, mener Roger Andresen.
Nå hjelper det heller ikke lenger å skrive alt av verdier på kona. Loven gir nemlig staten rett til også å ta alt som står på en ektefelle eller samboer.
I fremtidige rettssaker kommer det sannsynligvis også til å oppstå strid om hvem som faktisk eier store verdier. I den nye lovens forarbeider heter det at man skal være spesielt oppmerksom på såkalt proforma-eierskap, altså hvis en kriminell person eier en masse men ordner det slik at det ser ut som om det tilhører en annen.
- Vi kommer til å gå på jakt etter verdier hos de kriminelle, opplyser Andresen.
Politiet kommer også til å lage det Andresen kaller økonomiske forbruksanalyser. Det vil si at politiet vil kartlegge forbruket til en kriminell for å påvise eventuelle misforhold i det den kriminelle offisielt har hatt av inntekter.
Fra 1. juli
Det vil imidlertid gå en stund før loven virkelig kan bli nyttig for politiet. Ifølge lovrådgiver Toril Øie kan staten med den nye loven i hånd kun inndra det den kriminelle har skaffet seg etter at loven trådte i kraft den 1. juli.
- Det er ikke laget noen forskrifter for dette ennå, men av Grunnloven går det frem at loven må forstås slik, sier Øie.
Man kan altså se for seg saker der en dømt narkotikasmugler får beholde millioneiendommer, fordi han har kjøpt dem før den 1. juli i år.
bakgrunn