Denne uken har de gjort en rekke funn i graven hvor Snartemo-sverdet ble funnet i 1933. 10 arkeologer fra Oldsaksamlingen og to fra fylkeskommunen og en representant for Norges Metallsøkerforening har på nytt åpnet graven på Snartemo i Hægebostad hvor sverdet ble funnet under nybrottsarbeid i 1933. Arkeologene har gjort en rekke interessante funn, blant annet benrester av den gravlagte høvdingen. Leder for fornminneseksjonen ved Universitetets Oldsaksamling, førsteamanuensis Perry Rolfsen, sier til Aftenposten at funnene vitenskapelig sett er uhyre interessante. - Vi har funnet benrester, en bronsering, metallbiter, deler av et bronsekjede, kull og jord og ikke minst rester av tekstiler. Tekstilene stammer trolig fra liksvøpet. Vi fant også rester av bjørnefellen som lå over høvdingen. Alt skal nå analyseres og vi står bare i starten av arbeidet med å nøste sammen enda flere brokker omkring Snartemo-funnene, sier Perry Rolfsen.
Han mener at Snartemo-funnene er et av de aller rikeste gravfunn fra folkevandringstiden i Europa. - Funnene er daglig gjenstand for forskning ved forskjellige universiteter i Mellom- og Nord-Europa, spesielt Tyskland, sier Perry Rolfsen.
Jordgrav
Arkeologene slo denne uken fast at høvdingen var lagt i en gravhaug av jord, ikke en steinhaug. Rolfsen sier at jordhauger er svært uvanlig å finne. Graven var også bredere enn arkeologene først antok. Den er gravd som en langstrakt grop i bakken uten sideheller og med to store heller over. Forskerne hadde håpet å finne den største av dem, men den er trolig forsvunnet etter den første utgravningen for 66 år siden.Bunnen av graven var dekket med trekull. Over kullet lå et lag med never. Dette laget ble tatt bort i går ettermiddag, og her fant arkeologene flere rester av tekstiler.
Det er utrolig å finne slike rester bevart etter 1500 år, sier Rolfsen. De er nå spent på om de får frem fargene i tekstilene.
Oppdaget i 1933
30. oktober 1933 støtte brødrene Olaf og Rikard Killingland på en steinhelle under nydyrking. Det viste seg å være en grav. En representant fra Oldsaksamlingen kom i november til Snartemo og etter noen dager ble det gjort store funn. Det viktigste var Snartemo-sverdet, som var svært rikt dekorert i gull. Kniver, spydspisser, en glasskrukke, en beltespenne, gullringer og en mengde andre gjenstander ble også funnet. Tidligere denne uken ble en stor bit av randen av en dekorert krukke funnet. Graven ble fylt igjen i 1933 og har ikke vært undersøkt skikkelig før nå.
Hele Lyngdalen er rik på fornminner. På Snartemo ble den første graven utgravd i 1847. Senere er tilsammen fire graver undersøkt. Gjenstandene befinner seg i Bergen, Stavanger og Oslo.
- Man finner mange likhetstrekk i ornamentikken på Snartemo-sverdet med andre funn fra samme tid i Tyskland, Slovakia, Sverige, England og Belgia. Kontakten på denne tiden gikk øst-vest, og Snartemo-høvdingen har nok tatt veien vestover til Kvinesdal og Fedafjorden og seilt derfra på sine tokt til Europa, sier Perry Rolfsen.
- Vakreste funn
Den senere professor Bjørn Hougen tok i 1935 doktorgraden på Snartemo-funnene. Han skriver om funnene at de er "det vakreste folkevandringstids gravfunn der til denne tid er gravet frem av norsk jord".
Snartemo-sverdet og tekstilene i graven har symboler som nazistene begynte å bruke i 1930-årene og under den annen verdenskrig. I 1939 tok professor A.W. Brøgger ved Olsaksamlingen initiativ til å deponere en rekke fornminner utenfor Oslo. Snartemo-sverdet ble frem til 1946 oppbevart i Fagernes Sparebank i Valdres. - Brøgger var meget fremsynt, sier Perry Rolfsen.
1. februar 1943, på årsdagen for statsakten i 1942, fikk Vidkun Quisling overrakt en kopi av sverdet under en stor seremoni på Slottet. Året etter ble det bestilt nok en kopi, begge laget av gullsmed Tostrup i Oslo. En kopi kom tilbake til Oldsaksamlingen etter krigen. Den andre er i Skottland og ble gitt av nordmennene etter krigen som en takk for samarbeidet med den skotske hær. Kopien som ble laget i 1944 skulle gis til en høytstående tysk militær, trolig Heinrich Himmler.
bakgrunn