og "Et statistisk helvete". Slik ble de elendige levekårene på Oslos østkant omtalt for snart ti år siden. Politikere og forskere var sjokkert over tilstandene som ble avdekket. Siden har østkanten, og særlig Grünerløkka, fått et voldsomt oppsving. Utelivet blomstrer, boligprisene har eksplodert og Oslo-folk med mer penger enn gjennomsnittet har flyttet inn.
100 mill. i året i ti år skulle gi et kraftig løft i levekårene i Oslos fattigste bydeler. Nå viser det seg at hele satsingen neppe når målet.
I en fersk rapport, "Levekårsmessige og økonomiske konsekvenser av boligutviklingen i Oslo indre øst", kommer det frem at prosjektet langtfra er en ubetinget suksess.
"Dersom dagens utvikling fortsetter, vil en ikke komme nærmere de angitte mål for levekår, befolknings- og boligsammensetning", er en av konklusjonene i rapporten.
Rike inn
Den kraftige økningen i boligprisene har presset folk med dårlig råd ut og bragt rike inn. Denne utviklingen har vært sterkest på Grünerløkka, men daglig leder i Vista Utredning og prosjektleder for rapporten, Finn Aslaksen, sier at trenden er sterkt økende også i Gamle Oslo og Sagene/Torshov.
Stortingsrepresentant Inger Lise Husøy (a) mener byrådet har fraskrevet seg ansvaret for arbeidet med å bedre levekårene på østkanten og vært en sinke i samarbeidet med staten.
- Det var et soleklart mål at de opprinnelige beboerne ble boende og skulle delta i økt velstand i Oslo indre øst. Det har vist seg å være helt feilslått.
Hun vil ha mer styring av boligmarkedet.
- Vi må være villige til å regulere dette markedet i større grad, slik at ikke de sosiale problemene bare forskyves til en annen bydel, sier hun.
Høyre-politiker Kristin Krohn Devold er også tilhenger av en viss regulering. - Vi har klart å øke standarden på boliger og infrastruktur i Oslo indre øst. Prisnivået lar seg ikke regulere, men vi kan styre utbyggingen slik at det bygges mer varierte leiligheter, sier Devold.
Odd Einar Dørum (v)ønsker at kommunen i større grad opptrer som aktør i boligmarkedet. - Vi må sikre flere billige boliger. Kommunen kan i større grad regulere utleiemarkedet og sette krav når tomter selges.
. . . men solen skinner på Gamlebyen
- Ikke puss opp for mye i Gamlebyen, da mister bydelen sjelen sin, advarer Ragnhild Meek (23) og Per Gudmundson (24).
Mens kvikksølvet krøp oppover gradestokken i går, hadde studentparet for første gang funnet frem til vannspeilet i Middelalderparken. Som nybakte innflyttere på Tøyen er østkantens situasjon noe som opptar kjæresteparet. Spesielt boligprisene.
- Når det ikke er noen markante prisforskjeller på markedet lenger, bor vi heller her enn på Frogner, forteller Ragnhild Meek.
En prisnedgang på denne kanten av byen har paret ingen tro på. Tvert i mot, flere av deres venner har begynt å snakke om å flytte til Gamlebyen. Her er det roligere og fredeligere enn på Grünerløkka.
- Man trenger grønne lunger og det har de vært flinke til å lage på denne kanten av byen. Klart det er synd hvis det går utover de små, koselige tilbudene, men de som eier selv blir nok her, antar Meek.
- Dessuten er sjel viktigere enn fasade, man må ikke pusse opp for mye, smiler Gudmunson. Skulle paret måtte flytte fra Tøyen, er ønsket klart, nemlig Gamlebyen.
Noen meter unna ligger Anette Behrens (34) og lillesøster Samaya Behrens (29). Selv om de er flittige brukere av byens parker og strender, synes de Gamlebyen er best.
- Jeg har bodd her i 6-7 år, og synes det har skjedd mye fint i løpet av den tiden.
- Gatelivet er blitt mer yrende og det er nå trygt å gå gjennom Grønland, forteller Anette Behrens.
Søstrene synes det er litt trist at Grønland er blitt så "hot".
- Det er synd hvis vestkantgjengen seiler inn her og gjør det samme som de gjorde med Grünerløkka, legger lillesøster Behrens til.
- Jeg flytter ikke herfra uansett, her er det deilig, ler Anette.