sitter entusiastene og jobber. Noen av dem sier nei takk til ferie i år, mens andre kaster seg over skolelinux-prosjektet etter arbeidstid og gjerne tar natten til hjelp. IBM, som selv satser flere milliarder kroner årlig på Linux, har stilt maskiner og lokaler til disposisjon.
- Sparer penger
- Det er ikke uvanlig at en mellomstor norsk skole betaler rundt 100 000 kroner i årlige lisensutgifter for programvare. I motsetning til Windows, er Linux-programmer gratis både i innkjøp og i bruk, sier initiativtager og prosjektleder Knut Yrvin.
Yrvin er også aktiv politiker, men mener han gjør en langt mer samfunnsnyttig innsats med skolelinux-prosjektet enn å stå på stand for Arbeiderpartiet.
- Ja, vi sparer samfunnet for mye penger når vi bidrar til å spre Linux. Det er flest unge programmerere som står bak gratisjobbingen, noe som motbeviser at dugnadsånden er døende blant ungdom. Vi synes det er ille at både det offentlige og private Norge i den grad omfavner en leverandør som Microsoft, som er dømt for monopolisme, sier Yrvin.
Skolelinux-programvaren kommer både på bokmål og nynorsk. Dessuten skal det gjøres tilpasninger til eldre maskinvare.
Linux-CD'en vil inneholde brukerprogrammer som er tilpasset skolen. Det omfatter blant annet tekstbehandler, regneark og pedagogisk programvare, samt Internett-tilknytning og e-post-konto. Språkrådet skal kvalitetssikre språket i programpakken.
Programpakken vil også bli lagt ut på Internett, slik at man kan laste den ned der.
Yrvin legger vekt på at pakken skal være enkel og kreve lite vedlikehold fra skolenes side.
- Lærerne skal ikke behøve å bruke tid på dataen. Den skal bare fungere, sier han.
Yrvin regner med at test-versjonen er klar rundt midten av august. De første pilotskolene vil da teste programmet. En ferdig versjon som skolene kan ta i bruk, vil trolig ikke se dagens lys før på nyåret.
Fem skoler velges i disse dager ut for å delta i testen.
Ifølge Yrvin har skolene vist stor interesse. Det har heller ikke vært vanskelig å få tak i nok programmerere til dugnaden. Entusiasmen rundt Linux er savner sidestykke i datahistorien.
- Linux er åpent, slik at enhver datainteressert kan lage sine egne programmer.
Det øker kreativiteten og skapergleden. Det er derfor Linux er blitt så populært, sier Yrvin.
Han får støtte av tre av programmererne i Skolelinux-prosjektet - Linux-evangelist Eivind Trondsen i IBM, Linux-programmerer Petter Reinholdtsen i Opera Software og Linux-konsulent Ragnar Wisløff.
- Vi vil at barn tidlig skal få lære at det finnes et alternativ til Microsoft Windows, som til og med er bedre og helt gratis. Det er det vel verdt å bruke fritiden sin på, sier Wisløff.
