MARIANN NORDSTRØM

- Det er ingen grunn til at ikke jenter skal være med på å legge premissene for vår datafremtid, sier førsteamanuensis Kristin Braa ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Nå ønsker hun seg flere kvinnelige studenter på hovedfagsnivå.

Ved universitetene har man opplevd at stadig færre jenter tar høyere utdannelse i informatikk. I Oslo var det 20 prosent jenter på hovedfagsnivå på 80-tallet. På 90-tallet ble det mer enn halvert, noe man ikke var særlig fornøyd med. Dermed satte man i verk prosjektet "Jenter og data", et samarbeid med universitetene i Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen, som har vært i virksomhet siden august 1996.

Prosjektet ser så smått ut til å begynne å virke. - Vi føler at det er en forandring på gang, men vet ikke helt om vi kan høste etter innsatsen ennå, sier Braa.

Prosjektleder Kirsti Rye Ramberg ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim har på sin side en god og en dårlig nyhet. - I år har vi fått 63 jenter til sivilingeniør-studiet for datateknikk. Det var 50 i fjor og ti året før, så dette er vi fornøyd med. Det som ikke er så bra, er at prosentandelen jenter ikke er øket. Vi har tatt opp flere studenter i år, og prosentandelen jenter er gått ned fra 38 prosent i fjor til 30 i år.

I Oslo er det cirka 2400 studenter på lavere grad, før hovedfaget, på Institutt på informatikk. 21 prosent av dem er jenter, som er omtrent det samme som forrige semester. På hovedfag er det cirka 340 studenter, og der utgjør jentene bare cirka ti prosent, som i fjor. - Jeg er fortsatt ikke fornøyd med hovedfagsandelen, sier Kristin Braa.

Hvorfor går de?
Hun forteller at de blant annet har gjennomført en undersøkelse med dybdeintervjuer av både kvinnelige og mannlige realfagsstudenter for å finne ut hvorfor jenter ikke velger informatikk-studiet på høyere nivå.

Undersøkelsen viste blant annet at mange jenter følte seg usikre på faget og at de ikke mestret terminologien. Jentene oppfattet miljøet på instituttet som dårligere enn guttene, og begrunnet dette med at det var for lite sosial aktivitet og for få sosiale tilbud på instituttet.

- Vi satte i gang noe vi kalte "gutteromskompetansekurs", kurs for jenter i det vi antok guttene kunne om data fra før de begynte studiene, forteller Braa. - Jentene fant imidlertid hurtig ut at såkalt gutteromskompetanse var høyst oppskrytt, overtok kursingen selv og arrangerte kurs i terminologi og Internett-relatert programmering.

De satte videre i gang et forkurs, som jentene også driver, kalt "for deg som aldri har vært borti en datamaskin før", og da kurset ble holdt for annen gang i januar i år, var det dobbelt så mange søkere som det var plass til. Kurset er åpent både for jenter og gutter, men det er flest jenter der.

Hjelp for strykere
- Mange har gitt uttrykk for at det første kurset er tøft, og vi har derfor også satt i gang et oppfølgingskurs for dem som stryker, fortsetter Braa, og opplyser at mange av jentene gir uttrykk for at de blir godt tatt vare på på instituttet.

Kirsti Rye Ramberg, som har vært en pådriver for å få jentene til datateknikk i Trondheim, fikk tidligere i år 1,8 millioner kroner av Norges forskningsråd for å øke antallet jenter til datafag på alle de fire universitetene. Jentene er altså på sakte tilbakevei. Men heller ikke Rye Ramberg er fornøyd ennå. - Vi har fått tak i de jenter det er mulig å få tak i til datafag, sier hun. - Statistikken forteller oss at fra 1995 til 2001 blir antall 19-24-åringer i Norge redusert med 47 000, det vil si 13 prosent, og bare det forteller oss at vi må øke rekrutteringsgrunnlaget vårt blant jenter, fastslår hun.

I år har vi tenkt å gå sterkt inn i videregående for å motivere jenter til å ta realfag. Etter hvert må vi nok også gå inn i barneskolen, sier hun.