Det er ikke lenger bare Siri Halle. I går sto flere tidligere skiløpere og -trenere frem og sa at de kjenner seg igjen i Halles beskrivelse av langrennsmiljøet. Anette Bøe, Liv Arnesen, Siw Visnes og den tidligere alpinisten Siri Brott har også opplevet det som lukket, med manglende aksept for løpere som er annerledes og med liten forståelse for de som ikke har fremgang. Hva sier du til det, Stensbøl?
- Jeg synes det er synd at noen opplever toppidretten sånn, men jeg mener at man skal være forsiktig med å generalisere på grunnlag av en eller noen få personers subjektive oppfatning. Jeg vil også be utøvere som på 70- og 80-tallet kanskje ikke nådde alle sine mål, om å være forsiktige med å kaste seg på karusellen. De kjenner ikke dagens toppidrett.
Løser problemer
- Er toppidretten blitt mer åpen og aksepterende?
- Toppidretten speiler samfunnet for øvrig, og har de samme problemene som det. Men vi tar ansvar og gjør noe med problemene når vi blir klar over dem. Undersøkelser viser at det i dag blant annet er mindre sex-trakassering i idretten enn utenfor. Samfunnet for øvrig kan lære noe av hvordan toppidretten har taklet disse problemene.
- Hva synes du om at det kommer en bok som Halles hvor det settes både spørsmåls- og utropstegn ved toppidretten?
- Det er viktig med slike debattinnlegg. Vi trenger en løpende debatt om hva slags toppidrett vi skal ha. Men man kan ikke generalisere ut fra en utøvers oppfatning, mener Stensbøl.
Myggen
Det er ikke bare i skimiljøet det kan være vanskelig å være annerledes. Myggen ble langt på vei mobbet ut av fotball-landslaget fordi han lever som folk flest.
- Er det plass for folk røyker og trives med en halvliter på kafe i din toppidrett?
- Toppidretten tar vare på og aksepterer alle som presterer godt. Vi er ikke opptatt av forbud, men toppidrett setter krav man ikke kan gå på akkord med. Vi trenger ingen direktiv i toppidretten som forbyr røyking. Det regulerer seg selv gjennom bevisste utøvere. Myggen er mer unntaket som bekrefter regelen.
- Hva med utøvere som ikke presterer så godt lenger?
- Det er bare de beste som er med i Olympiatoppen, og det er bare så lenge de er blant de beste vi direkte har et ansvar for dem. Men vi forsøker å tenke på hele mennesket, og tilrettelegger for utdannelse ved siden av idretten slik at utøverne skal ha noe å gå til etter idrettskarrieren. Halvparten av våre utøvere er høyskoleutdannet.
- Er de pålagt trangere rammer for sin livsførsel enn andre?
- Nei, ikke så lenge de trener som de skal og holder sitt sportslige nivå. Men toppidrettsutøvere har et spesielt ansvar fordi de er rollemodeller og forbilder for barn og unge.
- Så Olympiatoppen er ikke fylt av unge lovende talenter som er støpt over nøyaktig samme lest og som sliter seg opp den samme, merkede løypen som fører til topps?
Hver sin vei
- Det er ingen slik løype. Alle kan finne sin vei. Jeg tror ikke det i noen andre miljøer er så få "A4-typer" som i toppidretten. Det er ikke plass til dem i toppidretten. Det er nettopp fordi de er forskjellige og spesielle, de er topper. Her blir alle legninger, raser, trosretninger og begge kjønn akseptert.
- Likevel ser det ut til at noe blir gjort feil. Både i langdistanseløp og langrenn blir de talentfulle jentene borte.
- I langrenn hadde vi problemer med spiseforstyrrelser for noen år siden. Det ble tatt på alvor, og tiltak som ble satt i verk har ført til at det nå er sterkt redusert. Det bekreftet Hilde Gjermundshaug i Aftenposten i går.
- Så du er ikke enig i at det er noe i det norske toppidrettssystemet som gjør at vi ikke er flinke til å utvikle lovende ungjenter til toppinternasjonale seniorer?
- Vi har mye å gå på når det gjelder utvikling av jenter, både blant utøvere, trenere og ledere. Kvinneprosjektet som ble startet i 1994, har allerede gitt resultater på alle disse områdene. Men vi har fremdeles mye å gå på.
- Og alle kan bli toppidrettsutøvere?
- Nei, men ingen blir satt utenfor fordi de er annerledes. Men de må være villige til å trene fryktelig mye, sier Bjørge Stensbøl.
bakgrunn