- Jeg har hatt mange flere ensomme og tunge stunder her enn jeg hadde som landslagstrener i orientering, der mange av de aktive var mine kamerater. Da jeg kom hit, kjente jeg ingen. Absolutt ingen! forteller Slokvik over et glass brus på hotell Astoria i Bled. Han er en trenertype som vil helt innpå dem han styrer. Aller helst vil han kjenne dem så godt at han nøyaktig vet hva han skal si til dem fem minutter før start. Det går motsatt vei også. Erlend Slokvik vil at Ole Einar Bjørndalen og kompani skal vite hvem han er, hva han står for og hvilke tabber han har gjort.
- Jeg har utlevert meg veldig mye. Løperne vet mye om meg. Da jeg trente orienteringslandslaget, snakket vi endel om det; hvor prisgitt vi trenere er dem vi trener. Det dukker opp så mange intime situasjoner som så lett kan misforstås. Man er veldig sårbar.
- Tøffe krav
Erlend Slokvik var en nødløsning for Norges Skiskytterforbund da Audun Svartdal takket for seg etter forrige sesong. Forbundet spurte mange, men ingen kunne tenke seg å overta suksesslandslaget. Så nevnte en tipser Erlend Slokviks navn. Omtrent samtidig var han inne i bildet som ny landslagstrener i kvinnelangrenn. Han fikk ikke jobben.
- Nå er jeg glad for at det ble som det ble, sier han før dagens doble fellesstart, hvor Norge har gullsjanser både for menn og kvinner. Gleden skyldes først og fremst alt rotet og all skittentøyvasken i langrennsmiljøet.
Da er det enklere å være skiskytterboss - selv om overgangen er stor fra orientering, der Hanne Staff, Bjørnar Valstad og resten av laget stort sett fikk holde på som de ville.
- Det er mye mer styr her. Jeg tenker ikke bare på media, men på hele verdenscupsirkuset. Kravene fra løperne er større og tøffere enn jeg er vant til, sier Slokvik, som alltid vil regne seg selv som o-mann, uansett hvor lenge han blir blant folket med børse og gevær.
250 reisedøgn
Han tjener 300 000 kroner, er borte fra samboer Siv 250 dager i året, ofrer mye, men påstår likevel at han ikke har noen ambisjoner som trener.
- Nei, jeg har ikke det. Det er gøy å jobbe med folk, og se fremgangen deres, men jeg har ingen tanker om hva jeg selv vil oppnå, sier han. Det betyr ikke at han ikke har en strategi med det han gjør. På sin første samling med skiskytterne sa han "hei", presenterte seg, og sendte dem rett ut på et gjørmeløp i orientering som endte med at Dag Bjørndalen fryktet for sitt liv! Han har hatt Liv Grete Skjelbreid Poirée og de andre jentene i bob, han har jaget dem gjennom en militær hinderløype, og sist, men ikke minst: Han tok et oppgjør med Frode Andresen.
- Jeg skjønte allerede på første samling at det kunne bli et problem. Ting skjedde over tid, men filosofien min er enkel og grei:
Selv om vi driver med individuell idrett, er løperne med på et lag. De kan gjøre hverandre mye, mye bedre, og er i stand til å få det beste ut av hverandre. Men nå går det bra med Frode, sier han om utestengelsen av Hønefoss-mannen han mente bidro for lite i miljøet.
Erlend Slokvik er opptatt av doping. Han forteller om henvendelser fra konkurrenter, både ledere og utøvere, som mener at Norge har løpere som bruker doping, fordi de går så ekstremt fort på ski.
Han forteller om en treningsperiode på nesten seks måneder frem mot verdenscupen, der dopingjegerne ikke kom på besøk til den norske troppen én eneste gang.
- Et par løpere ble testet, men det var helt tilfeldig. Hele laget burde ha vært testet før verdenscupen startet. Alle lagene burde ha vært det. Jeg er ikke ute etter president Anders Besseberg og IBU, men det er veldig viktig for meg å få flest mulig og best mulig tester, sier Slokvik.
- Vi har tre utøvere som går meget raskt på ski. Motstanderne mistenker Norge fordi løperne våre går så fort. Jeg er blitt kontaktet av både løpere og ledere som har antydet at vi bruker doping. Ja, selv hjemme i Norge, da jeg fortalte at jeg skulle bli trener for skiskytterne, var det folk fra andre miljøer som sa "er det ikke doping i den idretten?", legger han til.
