Jari Isometsäs forsøk på å fremstå som uskyldig, var like mislykket som da han tynnet ut blodet sitt på ulovlig vis.
Den finske langrennsløperen Jari Isometsä har slitt med at hemoglobin-nivået i blodet er for høyt. Derfor brukte han et preparat for å redusere det - etter eget utsagn uvitende om at det var ulovlig. Der skurret gårsdagens forklaring for første gang, før han gikk over i en gedigen selvmotsigelse.
For samtidig med disse problematiske blodverdiene har han benytte høyderom i oppladningen til VM. De har ingen annen funksjon enn å få opp nettopp blodprosenten for å yte mer. . .
Videre lyder det mildest talt merkelig at han foretok denne manøveren i skjul. En ukjent fagmann bisto, noe som umulig kunne vært nødvendig så lenge VM-troppen har det som trengs av ekspertise. Om han altså oppfattet det som høyst lovlig.
Det han unngikk å forklare på pressekonferansen, var at preparatet har andre effekter enn å få ned hemoglobin-nivået gjennom økt blodvolum. Hydroxyethyl starch (HES) brukes i forbindelse med konservering av eget oppspart blod, samt til maskering ved EPO-misbruk.
Som man muligens allerede har skjønt: Jeg tror ikke på mannen som i går ble fratatt annenplassen på lørdagens jaktstart, og sendt ut av verdensmesterskapet. To års utestengelse innebærer at han aldri kommer tilbake.
Så kan jeg jo forstå dem som påstår at dette er typisk norsk. Det er ikke mer enn et drøyt halvår siden siden Grimseth-saken i Sydney. Også denne skribenten trodde på forklaringen om at kosttilskuddet han tok, var forurenset. Grimseth jukset ikke bevisst.
Lave verdier og en negativ test like før den positive prøven var godt forsvar for styrkeløfteren som like fullt fikk en riktig utestengelse på halvannet år. For Isometsä er det betydelig vanskeligere å finne noen formidlende omstendigheter. Saken er så altfor klar.
For ordens skyld: Vi snakker her om en erfaren langrennsløper som bør ha god innsikt i det som står på dopinglisten. Spesielt alt koblet opp til hemoglobin-verdier, ettersom han alltid har ligget høyt.
For langrennssporten er dette en trist sak, men den viser også at det hjelper å ta opp kampen. Isometsä ble tatt på et stoff som kom på forbudslisten for ett år siden. Da hadde ryktene gått i lang tid om at utøvere i utholdenhetsidretter bruker det.
Nestleder Inggard Lereim i den medisinske komitéentil FIS ville i går ikke innkassere saken som en seier, men jeg mener han har grunn til det. Lereim har vært standhaftig i kampen mot dopingondet, og denne avsløringen vil garantert skremme andre som har gjort det samme som finnen.
Isometsä var i går påpasselig med å påpeke at ingen andre i den finske troppen har vært involvert. Det skal vi slett ikke benekte, men helt siden finske langrennsløpere innrømmet bloddoping midt på 1980-tallet, har de dratt med seg et rufsete rykte. Etter avsløringen i helgen må vertsnasjonen regne med at mistankene igjen skyter fart. Spesielt mot utøvere som ikke har stabilt gode resultater å vise til.
Ikke bare de, forresten. Mika Myllylä utsettes for de mest frimodige konspirasjonsteorier. Mannen som var syk, men stilte opp på første del av jaktstarten lørdag - for så å trekke seg fra løpet samme ettermiddag, selv om han ledet. Var det noe muffens rundt beslutningen?
Sånn kan man holde på - uten at finnene er i stand til å stoppe spekulasjoner og ryktespredning. I sannhet kan man ikke skylde på andre enn Jari Isometsä.
I går fikk vertsnasjonen like fullt en stor oppmuntring da Virpi Kuitunen vant jaktstarten. Snakk om å komme fra intet. Individuelt hadde 24-åringen bare tredjeplass på sprinten i italienske Brusson før den sterke annenplassen i VMs generalprøve lørdag. I går gikk hun fra hele verdenseliten.
Oppsiktsvekkende bra.
