Fotballspillerne Hege Riise (31) og Gro Espeseth (27) ble omtalt som superveteraner i Dagbladet for noen uker siden. Spydkasteren Trine Hattestad (34) er de siste månedene oftere blitt spurt om hun orker enda en sesong enn om sjansene for OL-gull, mens håndballspillerne Trine Haltvik (35) og Susann Goksør Bjerkrheim (30) knapt kommer gjennom et intervju uten at alderen er tema. Ikke bare intervjuer, forresten. Omgivelsene er påpasselig med å gi signaler om at det går mot slutten. Det bekrefter også Susann Goksør Bjerkrheim. I løpet av 12 år og fire OL har hun gått gradene fra ung og oppsiktsvekkende lovende til en veteran på tampen av karrièren. Hun har fått høre det mange ganger de siste årene: "Skal ikke du få unger snart'a?".
- Spesielt da jeg nærmet meg 30, begynt folk å antyde at jeg var moden for å stifte familie. Bare det at alderen din blir påpekt så ofte, gjør at du selv begynner å tro på at det er på tide å gi seg, sier hun.
I går var hun så avgjort ikke plaget av alderen. Susann spilte godt da Norge vant 19-17 over Danmark i åpningskampen. Skal hennes siste OL bli hennes beste?
Faktum er at disse godt voksne kvinnene er de største gullkandidatene vi har i Sydney. Det er ikke tilfeldig. Mens den unge Trine Hattestad manglet nødvendig rutine og erfaring til å makte presset i en spydfinale i OL, visste hun akkurat hva som ventet da hun landet på australsk jord i morges. Hun kan også mer om formtopping og har dessuten nytte av en årrekke med god trening.
Slik også med Susann Goksør Bjerkrheim og hennes lagvenninner. At kvinnelandslaget for første gang gjør seg verdig rollen som OL-favoritt, henger sammen med at kontinuiteten i laget er en helt annen enn tidligere. Mens de fleste kvinnelige håndballspillere ga seg da de knapt hadde passert 25 år for å satse på jobb eller familien, kan det nå bygges opp et lag over lengre tid.
En slik endring skyldes i stor grad at forholdene legges bedre til rette, og at pengene også har kommet inn i kvinneidretten. Før var det bare kvinner som Ingrid Kristiansen og Grete Waitz som virkelig gjorde penger på idretten. Nå er det flere. Hattestad tjener noen millioner på idretten sin i år, og kan endelig begynne å sammenligne seg med mannlige friidrettsstjerner.
Det er ikke samme summer i håndball, men midt på 1990-tallet begikk man den genistreken å bytte prestasjonslønninger med ansiennitetsprinsippet. Det skulle lønne seg å holde på lenge. Etterpå er det knapt noen som har sluttet. Betalingen fra Håndballforbundet på rundt 300 000 kroner i året er motivasjon til å holde på. Det gjør det iallfall lettere å utsette utdannelse og yrkeskarrière.
Men utenfor idretten lever likevel de inngrodde holdningene fortsatt. Mens mannfolk gjerne kan holde på til de er oppunder 40 uten å vekke så voldsom oppmerksomhet, opplever betydelig yngre kvinner at de stemples som gamle. Det skjer altså i likestillingslandet fremfor noe.
Kanskje er det derfor bare én av Norges 44 gullvinnere i sommer-OL er kvinne. Det kan bli et par til i Sydney.
bakgrunn