Etter en matchball som syntes helt klart ut, måtte fortvilte nordmenn bare innse at kampen var tapt. For oss så det helt klart ut som en dommerfeil, og det så ikke ut som Kvalheim/Maaseide skjønte så mye heller. Jan Kvalheim har forlengst gitt beskjed om at dette var hans siste kamp, Bjørn Maaseide har ikke helt bestemt seg om han skal lete etter en ny makker.
- Nå er det slutt. Jeg tar med meg ballen fra min siste kamp. Det hadde jeg bestemt meg for på forhånd, sa en rørt Kvalheim etter sin siste kamp i karrieren.
- Det er vondt for andre folk å forstå hva vi føler nå. Det er trist å tape to kamper på rad i OL, det er trist at vår karriere sammen er slutt, sa makker Bjørn Maaseide.
Dette var kampen Kvalheim/Maaseide måtte vinne. Etter tapet for et portugisisk lag i åpningskampen, var det vinn eller forsvinn.
Det så det slett ikke ut som om hadde gått opp for det rutinerte paret fra start av. Maken til "slow starters" skal man lete lenge etter. Akkurat det samme skjedde i forrige kamp også. Det så nesten ut som om 11.45 australsk tid var for tidlig for dem. Australierne fikk nesten uhindret suse opp til 5-0 før de norske begynte å få sving både på serve og mottak, blokken fikk de aldri skikk på.
Men etter et sterk opphenting gikk Norge opp til ledelse 7-6, men det var også den eneste gangen de var foran. På nytt overtok Australia initiativet og litt passive nordmenn måtte se at de føk opp til 12-7 før det igjen ble ordentlig kamp.
En ny norsk offensiv første dem helt opp til 11-12 og 12-13, men etter at særlig Jan Kvalheim hadde gjort flere feil, bl.a.en nettfeilt, arbeidet Australia seg frem til matchball. To matchballer ble reddet før den omstridte dommeravgjørelsen kom. Men den betød egentlig ikke så mye, det beste paret vant. Og så gikk bølgen på Bondi Beach...
bakgrunn