Vi blir advart før vi drar: - Ikke gi dem noe, selv om de ber.Ellers kan dere bli "stormet". Pigg av raskt om de stimler sammen rundt dere. Ellers kan dere bli robbet. Slike råd, om enn velplasserte, gjør en ikke spesielt varmt stemt overfor møtet med sigøynere. Vi er i Kosice, Slovakias nest største by, med cirka 450 000 innbyggere. Ifølge uoffisielle tall er 90 000 av dem sigøynere, eller roma som de også kalles. I Kosice bor mange av dem i ghettoer.
Vi blir tatt med til Vodarenska-gaten, der fire skitne og forfalne boligblokker huser 600 sigøynere.
- Dette er ikke til å leve i, sier 38 år gamle Margita Krokova, og viser oss inn i leiligheten hun deler med mann og fire barn mellom 11 og 16 år. Den er lys og hyggelig og bitte liten. På 15 kvadratmeter opptar to sofaer, en bokreol, et kjøleskap, en kjøkkenkrok og et småbord eller to gulvplassen. Over kjøkkenkroken, med vannkran, oppvaskkum og en kokeplate, er det bygd en provisorisk hems for madrasser og sengetøy. Gladjazz strømmer ut av radioen. Det er hverken bad eller toalett her.
Oppgangen utenfor er mørk og skitten, man må se hvor man setter foten, det er avføring i trappene. I bakhaven sitter to gutter og leker skrålende ved et bål mellom søppel og skrot. To leiligheter har hverken vinduer eller yttervegger, og madrasser i stabler tyter ut i friluft.
På veggen utenfor oppgangen har helsemyndighetene hengt et oppslag der det står at husene må fraflyttes senest innen utgangen av august fordi de ikke er egnet til boliger. Margita er enig, ønsker seg sterkt noe annet, men har ikke penger. De lever på trygd.
Underklasse
- Sigøynerne er fattigere, og kommer dårligere ut på alle statistikker: helse, utdannelse, arbeidsledighet, sier Claude Cahn ved European Roma Rights Center i Budapest. - Mange er blitt arbeidsledige etter at ulønnsomme bedrifter ble nedlagt, og ufaglært arbeidskraft, i hovedsak sigøynerne, er rammet hardt.
Organisasjonen arbeider for å sikre sigøynere juridisk hjelp, og dokumenterer gjentatte og systematiske overgrep: politivold, tilfeldige arrestasjoner, angrep fra snauskaller, diskriminering på skolen, i arbeidslivet, på offentlige steder som restauranter og hoteller.
- Barn av sigøynere har 15-20 ganger større risiko for å havne på skoler for mentalt tilbakestående enn andre barn i samme land. Det finnes barneskoler der sigøynere må spise i egne rom og komme og gå gjennom egne dører, sier han.
Eget ansvar
Margita Krokova forteller at det ofte er bråk og uro i gaten. Forleden var det skyting da politiet ville pågripe en de mente hadde stjålet ett eller annet. Hun forteller at datteren forleden ble trakassert av en snauskalle på toget. Hun forteller at da hun og sønnen tok bussen til legen sist uke, ble de skjelt ut av en mann fordi de satt og han måtte stå. - Jeg er ofte redd.
- Det er deres egen skyld når det ser ille ut der de bor, sier Ivan Hriczko, selv sigøyner og journalist i fjernsynet i Kosice. Han forklarer det slik: - De har levd på reise, mange vil helst fortsette å reise, men nå må de bo fast. Det er loven. Dermed blir de satt i hus med innretninger som de ikke vet hvordan de skal håndtere. Mange lever fortsatt mest utendørs, koker maten ute og sover ute, selv om de har en leilighet.
Dermed blir de ofre for storsamfunnets skepsis, fordommer og forakt:
- De får penger av det offentlige, de får leiligheter av det offentlige. De får gratis det alle andre må slite for. Til takk ødelegger de alt rundt seg, sier slovakiske Dominika Borsukova, og vil først ikke uttale seg, av frykt for å bli oppfattet som rasist. Hun er ikke alene om å mene dette.
- Under kommunismen ble det sydd puter under armene på dem. Fordi politikerne ikke ville vise at det var arbeidsledighet her, fikk de sosialstøtte som ingen andre. Så ble de vant til det, og nå vil de ikke arbeide, sier folk i Ungarn, i Romania og i Slovakia.
Sammen
I landsbyen Ullö utenfor Budapest har man sluttet å sende sigøynerbarna til spesialskoler. - Det er best for alle at barn fra samme landsby går sammen, sier rektor Eva Ferencne Hamikus. Det går veldig fint, fastslår hun. Barna leker sammen, og det er ingen spesielle problemer mellom gruppene. Hun mener at den beste måten å løse problemet på, er å sørge for å gi barna utdannelse og forsøke å utvikle deres levestandard og ønske om å leve og ha det annerledes enn foreldrene.
22 år gamle Laura Trofin fra Romania ser det slik: - Sigøynerne må droppe endel av sine tradisjoner, men til nå er det ikke mange som har vært villige til å gjøre det, og de må være villige til å vise at de er til nytte for samfunnet. Samtidig må vi gjøre alt vi kan for å akseptere dem.
bakgrunn