Samtidig som utenriksminister Knut Vollebæk i dag innleder en reise til flere land i Asia som vil få sitt endepunkt på Sri Lanka om 14 dager, bekrefter statssekretær Wegge Chr. Strømmen overfor Aftenposten den norske meglingsinnsatsen på øya der to befolkningsgrupper har utkjempet en blodig krig i snart 20 år. Etter det vi forstår, hadde man fra norsk side foretrukket å arbeide videre i det skjulte ennå i noen tid. Men for noen dager siden røpet Sri Lankas president Chandrika Kumaratunga den norske innsatsen i et intervju med BBC. Dermed var det ikke lenger noe poeng i å fortsette hemmeligholdet.
- Det jeg kan si, er at vi har ikke fått partene sammen direkte, de har ikke møtt hverandre ansikt til ansikt. Det har vært skytteltrafikk mellom dem, og det er etablert en kanal som begge parter bruker aktivt, sier statssekretæren.
Han vil ikke gå inn på det direkte innhold i drøftelsene, men etter det vi forstår, blir det nå drøftet konkrete elementer i en fremtidig politisk løsning.
Strømmen har siden han ble utnevnt i fjor vinter, hatt regelmessige møter med Sri Lankas utenriksminister i Geneve, senest nå i romjulen.
- Hovedtyngden har falt på meg, men vi har brukt et stort apparat, sier Strømmen, som ikke vil ut med andre personnavn fordi det er sikkerhetshensyn å ta.
Hans kontaktmann på geriljasiden har vært Anton Balasingham, en intellektuell og sofistikert mann i begynnelsen av 60-årene som er utdannet ved London School of Economics og Oxford. Han er britisk borger, men av tamilsk opprinnelse. Møtested har vært en adresse i den tamilske ghetto i London.
- Utgangspunktet for at vi har satset og investert så mye i dette, knytter seg til at vi tror det er en reell vilje til, og forståelse for på begge sider, at denne konflikten må løses med andre enn militære midler, sier Strømmen.
Norges rolle som mellommann begynte etter henvendelse fra myndighetene om å bistå i en prosess som kunne lede til en form for fredsløsning. Samtidig forelå det en aksept av dette fra geriljaens side, slik at henvendelsen egentlig kom fra begge sider.
Oslo-avtalene
Bakgrunn for henvendelsen er etter alt å dømme Norges internasjonalt vel kjente meglingsinnsats i Midtøsten og den noe mindre påaktede rolle i fredsprosessen i Guatemala. I tillegg kommer et langvarig bistandsengasjement som har gjort Norge godt kjent på Sri Lanka, og det faktum at 8-9000 tamiler bor i Norge. Mange av disse er kommet hit som politiske flyktninger.
Singaleserne utgjør flertallet på Sri Lanka, som tidligere ble kalt Ceylon og var kjent for sin te. Siden begynnelsen av 1980-årene har den tamilske LTTE-geriljaen slåss for en løsrivelse av de tamilske områdene i nord og øst på øya (LTTE er en forkortelse for Liberation Tigers of Tamil Eelam). Kampene har krevet over 50 000 menneskers liv.
Kontaktene mellom partene har langt fra ført til noen stans i voldshandlingene. Det fikk vi en påminnelse om noen dager før jul, da en kvinnelig selvmordsaksjonist forsøkte å ta livet av presidenten i valgkampinnspurten. 26 mennesker mistet livet i attentatet. Presidenten slapp fra det med livet i behold og ble gjenvalgt for seks år, men fikk skader i et øye og kan miste synet på det.
I romjulen oppsøkte hun i denne sammenheng spesialister i London. Samtidig ga hun et intervju til BBCs tidligere Sri Lanka-korrespondent George Arney. Som svar på hans påstand om at hun i løpet av sine første seks år i presidentembedet ikke hadde gjort særlig mye for å bilegge den blodige konflikten, røpet hun for første gang at utenforstående har forsøkt å megle fred mellom partene.
Skytteltrafikk
Både det britiske samveldets generalsekretær og "den norske regjering har opptrådt som tilrettelegger, i skytteltrafikk" mellom om den tamilske geriljaen og hennes regjering, sa hun.
Etter dette går "går vi over i en ny fase", konstaterer Strømmen. - Våre bestrebelser fortsetter. De kan bli lettere, men også vanskeligere fordi vi må takle en offentlig interesse. Vi kan bruke mindre krefter på å hemmeligholde dette, men det har hittil vært nødvendig, partene har krevet det.
Strømmen vil ikke si noe om hvilken løsning som kan tenkes. Regjeringen står på at statens integritet må respekteres, geriljaen at det tamilske folkets nasjonale forhåpninger må imøtekommes. - Men posisjonene er ikke så dramatisk forskjellige som det man kanskje skulle tro, sier han.
bakgrunn