- Barna betaler en høy pris for konflikten, heter det i en rapport fra Child Line, en organisasjon som tilbyr hjelp til barn i problemer eller fare. I desember etablerte Child Line kontor og telefonlinje i Belfast. 21 frivillige voksne sitter to dager i uken parat til å snakke med barn som ringer inn med ett eller annet problem.
Behovet viste seg å være enormt. Hver uke forsøker 5000 personer å komme gjennom. Senteret har bare kapasitet til å ta en av fem telefoner.
Barna i Nord-Irland sliter med akkurat de samme problemene som barn i England og Norge; mobbing, seksuelt misbruk, problemer i familien.
- Men de nordirske barna lever i et politisk spent miljø, og denne bakgrunnen gir ekstra dimensjon av intensitet og bitterhet til problemene. Det har gjort det vanskeligere å finne løsninger, sier leder for Belfast-kontoret, Delia van der Lenden, til Aftenposten.
Selv om frykten for bomber er borte, bidrar sorgen etter de døde, lidelsene, foreldre som har vært i fengsel, den daglige spenningen knyttet til adskilte skoler til økt stress.
Streng justis
I de lukkede katolske eller protestantiske bydelene er det for eksempel spesielt vanskelig for barn å søke konfidensiell hjelp.
For utenforstående kan det virke underlig at senteret etableres nå når freden endelig senker seg over provinsen.
- Det er ofte når krigen er over og spenningen synker at folk tør melde fra om problemene sine,sier van der Lenden.
Ifølge Child Line har en av fem unge vært i eller nær en eksplosjon, og like mange har mistet en slektning eller venn.
I tillegg påfører den strenge justisen ulovlige paramilitære grupper står for i de harde bydelene mange lidelser. De nøler ikke med å banke opp, skyte i stykker kneskålen på eller tvinge "usosiale elementer" til å forlate landet.
Ofrene er ofte biltyver, narkohandlere og småforbrytere, men det kan også være ungdom som bare har opptrådt "politisk ukorrekt".
Voldskultur
Ifølge The Times har rundt 200 blitt utsatt for såkalte "beatings". For noen år siden var tallet på slike avstraffelser så høyt at IRA innkalte folk til å møte til et gitt tidspunkt for å få skutt i stykker kneskålen. Alternativet kunne være en kule høyere opp.
Ifølge Child Line skremmer voldskulturen mange barn fra å melde fra til myndighetene om overgrep.
I de katolske miljøene hersker en inngrodd mistillit til politi og ordensmakt som under hele konflikten har vært under fiendens, Storbritannias, kontroll.
I den IRA-vennlige bydelen New Lodge sier en 40-åring til The Times:
- Vi vet alle hva vi skal gjøre hvis noen ungdommer lager bråk. Vi drar ikke til "purken", men til Sinn Fein eller Ra (IRA) og forteller hva som foregår. Vi vet at de tar nødvendige grep for å stoppe dem, forteller han.
Ofrene tør sjelden vitne mot gjerningsmennene. De vet at da må de, kanskje hele familien, forlate nabolaget, kanskje også landet, for godt.
