Aftenposten Interaktiv Innenriks
AILogo
 Aftenposten Interaktiv - Nyheter - Utenriks - oppdatert 5. juli 1998 kl. 22:41
 
KONFLIKTEN I NORD-IRLAND
 
   

Protestantmarsjen i Portadown
Sta demonstranter i den nord-irske Orangeordenen står fast på kravet om å marsjere gjennom et katolsk boligområde i småbyen Portadown.

Nord-irerne går til valg
Lederen for partiet Ulster-unionistene, David Trimble, er valgt til førsteminister. Nord-Irland har vært direkte styrt fra London siden 1973, og ved valget velges en egen forsamling som skal ha ansvar for helse, utdannelse, landbruk, miljø, finans og økonomisk utvikling.

Folket godtok fredsavtalen
Etter at fredsavtalen for Nord-Irland ble klar i påsken, har både ekstreme lojalister og republikanere klart gitt uttrykk for sin motstand. Men den 22. mai gikk folk til valgurnene for å si sin mening om den historiske fredsavtalen. Og det ble et rungende ja!

Partene i konflikten
Det kan være vanskelig å følge med nyhetene fra Nord-Irland når det er så mange grupperinger, forkortelser og nyanser. Aftenposten Interaktiv gir deg en oversiktelig politisk ordliste.

Fredsavtalen undertegnet på langfredag
Etter 17 timer med forhandlinger på overtid, ble fredsavtalen for Nord-Irland undertegnet på kvelden fredag 10. april.. Statsminister Tony Blair (t.h) og hans irske kollega Bertie Ahern omfavnet hverandre etter at alle partene hadde godkjent fredsavtalen.

Hva skal freden bygges på?
Fredsavtalen knesetter prinsippet om at Nord-Irland skal forbli en del av Storbritannia så lenge et flertall av befolkningen i både sør og nord ønsker det. Samtidig bygges det nye institusjoner som skal knytte de to befolkningene nærmere sammen.

Nye drap og bomber truer fredsprosessen
Siden nyttår er volden trappet opp etter at Billy Wright, en frontfigur for den lojalistiske terrorgruppen LVF, ble skutt. Faren er stor for at våpenhvilen, som i det minste eksisterer på papiret, skal bryte fullstendig sammen. Partene rundt forhandlingsbordet har frist til skjærtorsdag med å utarbeide en fredsavtale.

  • Fremskritt i fredsforhandlingene - 09.04.98
  • Blair med førstehjelp til fredsprosessen - 07.04.98
  • Pessimismen preger det nordirske folket - 05.03.98
  • Bombe mot nordirsk fred - 24.02.98
  • Minst 11 skadet i bombeattentat - 21.02.98
  • Nordirske drøftelser amputert - 27.1.98
  • Hevnen tar nye ofre i Belfast - 20.1.98
  • Folket frykter for fredshåpet etter hevndrapet - 29.12.97

    Optimismen rådet før jul
    I 1991 bombet IRA Downing Street. Seks år senere gikk presidenten for den politiske fløyen av den forbudte terrorgruppen, Gerry Adams, inn gjennom den sorte døren i nr. 10 for å håndhilse på den britiske statsminister Tony Blair. Møtet markerte en ny utvikling i fredsprosessen.

    Tidligere på høsten skjedde imidlertid den viktigste forandringen: Sinn Fein ble sluppet til ved forhandlingsbordet etter at våpenhvilen til IRA hadde holdt i seks uker.

    Tidligere krigshandlinger
    Krigen i Nord-Irland har krevd over 3200 menneskeliv, og flere titusener er skadet. Volden, som i Nord-Irland går under navnet "The Troubles", eksploderte i 1969 og nådde toppen i 1972 da det nordirske parlamentet Stormont ble oppløst og direkte styre fra London ble innført.

    Siden har ingen representanter for Storbritannias styre vært trygge, og den målrettede volden har rammet både soldater, politifolk og politikere. I tillegg til IRA og de lojalistiske gruppene, står også det nordirske politiet, RUC, og britiske soldater ansvarlig for at menneskeliv har gått tapt.

    Tidligere fredsforsøk
    Folk i Nord-Irland har gang på gang fått sine håp om fred ødelagt av kompromissløse politikere og voldsmenn. Gerry Adams og Martin McGuiness ble allerede tidlig på sytti-tallet fløyet i helikopter over til England for å møte britiske politikere, skjult for offentligheten.

    Siden det har det vært flere "kontaktmøter", men det var først i 1993 det reelle fremskrittet kom. Det begynte med at SDLPs leder John Hume og Sinn Feins president Gerry Adams presenterte prinsipper for hvordan fredssamtalene kunne gjennomføres. Deretter gikk de daværende statsministrene i Storbritannia og Irland, John Major og Albert Reynolds, videre med initiativet.

    IRAs våpenhvile i 1994 skulle være et bevis på fredsviljen og folk fikk endelig oppleve at frykten i Nord-Irland gater delvis slapp taket. IRA derimot ble mer og mer frustrert over John Majors utsettelser og betingelser, som skyldtes at den britiske regjeringen satt på nåde av nordirske unionister. I februar 1996 jevnet IRA et kvartal i Londons Docklands med jorden og utsatte fredshåpet. Året etter var Major erstattet med en solid flertallsregjering med Tony Blair, og IRA repeterte sine erklæringer om fred og våpnene stilnet.

    Rettsskandalene:
    Storbritannia innførte internering uten dom av mistenkte terrorister, hovedsakelig republikanere, i 1972. Amnesty International og Helsingfors-komiteen har gjennom årene gjentatte ganger dokumentert overgrep og tortur i fengslene og brudd på menneskerettighetene.

    Det siste tiåret er det imidlertid enkelte justismord som har fått størst oppmerksomhet. The Guildford Fours skjebne ble skildret på filmduken med Daniel Day-Lewis, og The Birmingham Six var den andre store skandalen. Striden om britenes justisvesen er imidlertid ikke slutt: I dag kjemper mange for at Bernadette McAliskeys (tidl. Devlin) datter skal bli løslatt.

    Norges rolle:
    Etter Norges diplomatiske innsats i Midt-Østen har det også vært spekulert i muligheten for en norsk rolle i en eventuell avvæpning av de paramilitære gruppene.

    Fra Aftenpostens faktaservice


  • annonse:

    Tilbake til toppen
    Hovedside | Nyheter | Sport | Vær | Alex | Nett | Kultur | Service | Annonse
    Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo. Ansvarlig redaktør Einar Hanseid. Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. © Aftenposten.