Med hvitmalte småhus dandert på kryss og tvers av en frodig åsrygg, fremstår landsbyen Hermanovce ved første øyekast som pur idyll. Men illusjonen brytes brutalt når blikket vendes mot bunnen av dalføret. Der er bortimot 350 sigøynere stuet sammen i 40 falleferdige skur av blikk, plast og sponplater, uten innlagt vann og fyring. Bare de heldigste har strøm, "lånt" fra en kraftledning i nærheten. Bekken fungerer både som søppelfylling og vaskeplass, med fire utedoer som nærmeste nabo.
Smekre trekkspill-toner fra Bartolomej Kaleja, ghettoens eldstemann, kan ikke skjule den dystre virkeligheten: Dette er nød slik vi kjenner den fra Afrika. Nå ser vi den hos en nasjon som raskest mulig vil inn i EU.
- Norge? Vi har selvfølgelig ikke penger til å dra til Norge. Men hver vår tar flommen hjemmene våre. Vi har bønnfalt kommunen om å få etablere oss på trygg grunn, men får ikke lov, forteller Mikolas Cervejak.
- Skitne sigøynere
Han er mannen som ukentlig påtar seg å vandre de 200 meterne opp til en annen verden, og trygle ordføreren om å gjøre noe.
- Vi ber om land vi kan bygge på, jobben skal vi gjøre selv. Og vi ber om at barna våre skal få gå på vanlige skoler. Nå plasseres de i klasser for mentalt tilbakestående. Men det skjer aldri noen forandringer her. Vi har levd sånn i 100 år. Jeg tror egentlig aldri noe vil endres, sier han.
Spørsmålet om han mener sigøynerne utsettes for systematisk, politisk diskriminering, kan han ikke svare på. Han vet ikke hva ordene betyr.
- Jeg vet ikke engang når det er valg her. Men jeg vet hva presidenten heter, opplyser han.
|
Europa 2000. Slik bor rundt 350 sigøynere i Hermanovce i Slovakia. De kommer definitivt ikke til å dukke opp på Gardermoen i nærmeste fremtid.
|
Ordfører Frantisek Margita vet hva diskriminering betyr, og han mener å ha et vanntett bevis for at slik forskjellsbehandling ikke forekommer i Slovakia:
- I Kosice finnes det en organisasjon som jobber mot diskriminering av sigøynere. Tror dere virkelig at den organisasjonen hadde fått eksistere hvis det fantes politisk diskriminering av sigøynere i dette landet? spør han, synlig fornøyd med argumentets enestående logikk.
Når vi slipper inn til ordfører Margita har vi allerede snakket med et medlem av Hermanovces kommunestyre. Han vil ikke ut med navnet sitt, men er meget klar i sine uttalelser.
- Jeg vil ha alle sigøynerne vekk. De er tyvaktige, skitne, late og dumme. Vi har problemer nok uten dem. Kan ikke Norge hente dem? spør han.
Slik snakker ikke ordføreren for Hermanovces 1450 innbyggere, men han vil ikke ta avstand fra kollegaens uttalelser heller. - Her får alle si sin mening, forklarer han.
Hva som egentlig er ordfører Margitas mening, er noe uklart.
- Det er mulig denne bosetningen er en skam, men jeg vet ikke om den er mest skammelig for oss slovaker eller for sigøynerne selv. Uansett; i denne byen er økonomien det største problem. Arbeidsløsheten er 42 prosent. Vi har planer om å låne sigøynerne land til ni hus. Men jeg har altså ingen penger. Vi trenger hjelp fra Europa alle sammen, kommenterer han.
Uten innflytelse
Margita avviser bestemte at sigøynernes barn plasseres i spesialskoler.
- De begynner i førsteklasse sammen med andre barn. Jeg skulle gjerne sett at de fortsatte i blandede klasser, men sigøynerne har så dårlige resultater på prøver at de blir flyttet til egne klasserom, forklarer han.
At en fjerdedel av byens befolkning er helt uten politisk innflytelse, er heller ikke annet enn en naturlig konsekvens av valgordningen.
- Det er bare 93 stemmeberettigede sigøynere, og det kreves 154 stemmer for å få plass i kommunestyret. Dessuten er sigøynerne dårlig organisert, redegjør han.
- Synes du det er akseptabelt for mennesker å bo under slike forhold?
- Ja, det er akseptabelt, men ikke ønskelig. Jeg vil gjerne hjelpe dem til et bedre liv. Men jeg trenger penger, og sigøynerne må ønske forbedringer selv også, slutter Margita.
bakgrunn