utsendt av FNs miljøprogram skal utrede hvorvidt forurensingen fra NATO-bombingen over Kosovo utgjør en helse- eller miljørisiko for sivilbefolkningen. Det bekrefter talsmann for FN, Tore J. Brevik, overfor Aftenposten. Grunnen er antatt store skadevirkninger, blant annet økende antall-krefttilfeller, som følge av bombingen. Ekspertene fra flere europeiske land kommer mandag til Kosovo og skal besøke seks utvalgte steder i provinsen for å måle radioaktivitet i luft - og ta jord- og vannprøver, etter at NATO bombet med granater med utarmet uran.
- Vi skal forsøke å kartlegge hva slags risiko bombingen utgjør for befolkningen, sier Brevik.
Målingene teamet gjør vil bli analysert i løpet av desember, og FN regner med å ha den endelige rapporten klar i januar neste år.
Ekspertene kommer fra Sveits, Finland, Italia, Sveits, England og Sverige.
NATO benyttet i utstrakt grad såkalte panserbrytende granater under krigen på Balkan. Granatene var påført utarmet uran - såkalt DU-ammunisjon. Denne typen ammunisjon er kraftigere en vanlige våpen og kan bryte gjennom panserkjøretøyer. DU-ammunisjon var standard utrustning på de amerikanske antitank-flyene A-10 Warthog, som deltok i krigen i Kosovo. Totalt ble det, ifølge FN, avfyrt 31 000 runder med DU-ammunisjon under lu101krigen. Pentagon nektet lenge for at DU-ammunisjon ble brukt i angrep mot jugoslaviske styrker, men måtte erkjenne bruken etter at en talsmann for NATO røpet det i 1999.
Problemet med bruk av denne typen våpen, er at når uranen blir brutt ned fører en kjemisk reaksjon til at det blir tungmetaller. Ifølge internasjonale forskere kan innånding av støv fra uranen forårsake sykdommer, blant annet kreft.
Kreft-fare
Uran-skadene kan være omfattende: En britisk biolog, Roger Coghill, har tidligere sagt i et intervju med BBC at han frykter at bruken av DU-våpen kan føre til så mange som 10 000 kreft-tilfeller med dødelig utgang i kosovo. Utarmet uran i form av støv blir til bitte små partikler, som ifølge Roger Coghill kan blåse opp til 300 kilometer.
- Støvet er farlig hvis det blir inhalert, sier Coghill til BBC.
Forskning har også vist at utarmet uran kan føre til problemer med nervesystemet, sviktende immunforsvar og økende fare for fødselsskader.
Også en FN-rapport som ble fremlagt i oktober 1999, har omtalt frykten for langtidsvirkninger som følge av granatangrepene. FN anbefalte også at folk måtte holdes borte fra områder der ammunisjonen ble brukt.
Uran i Gulfkrigen
Under Gulfkrigen i 1991 ble det brukt panserbrytende granater med utarmet uran, DU-ammunisjon. En britisk forskningsrapport som tok for seg langtidsvirkninger på amerikanske og britiske soldater som deltok i krigen, konkluderte med økt antall lidelser og dødsfall. Soldatene skal ha fått stoffet i seg ved å puste inn små partikler fra de mange granatene som ble avfyrt.
Lidelsene har senere gått under betegnelsen Gulfkrig-syndromet.
- Bør kartlegges
Avdelingsdirektør i Statens Strålevern, Erling Stranden, sier til Aftenposten at det er bra at langtidsvirkningene blir kartlagt. Men Stranden tror andre former for stråling er langt farligere enn det giftige støvet fra våpnene med utarmet uran.
- Strålekilder på sykehus og i fabrikker kan ha blitt truffet av bomber og blitt spredt utover. Jeg tror det er mye verre enn utarmet uran, sier Stranden.
Han sier ekspert-teamet i Kosovo lett vil finne ut hvor store skader uran kan ha gjort på Balkan.
FN-teamet melder at de har fått tilgang til materiale fra NATO, og på den måten har de identifisert stedene som nå skal undersøkes. Målearbeidet skal utføres i de vestlige delene av Kosovo.
