President Giuliano Amato forlanger at NATO innleder granskning etter at et uforholdsmessig stort antall italienere som tjenestegjorde på Balkan på 90-tallet er rammet av leukemi. Hittil er seks døde, og hendelsene settes i sammenheng med bruken av ammunisjon der kjernematerialet besto av utarmet uran (DU). Til avisen La Repubblica sier den italienske presidenten at "Vi har alltid visst at utarmet uran ble brukt i Kosovo, men ikke i Bosnia. Vi har alltid visst at det var farlig bare i spesielle tilfeller. . . , mens det vanligvis ikke utgjorde noen fare i det hele tatt. Men nå har vi en begrunnet frykt for at saken ikke er så enkel, fremholdt Amato i intervjuet som ble offentliggjort i går.
Myndighetene i Portugal, Spania, Tyrkia og Finland har varslet helsesjekk av personell som har tjenestegjort på Balkan, og Belgia ba sist fredag EUs forsvarsministre om å drøfte helseproblemene. Også svenske og danske myndigheter teller på knappene. Nederlandske og britiske hjelpearbeidere har uttrykt bekymring for den skjulte helserisikoen i Bosnia og Kosovo. Serbia hevdet i fjor at 200 soldater var døde av blodkreft etter NATOs luftkrig i 1999. Talsmenn for NATO har avvist en sammenheng mellom DU-ammunisjonen og helseproblemene som nå blir avdekket. Kilder ved NATO-hovedkvarteret sier til Aftenposten at alliansen det siste året har mottatt to formelle henvendelser om bruken av utarmet uran på Balkan.
Senest før nyttår ba italienske myndigheter om en oversikt over hvor slik ammunisjon ble brukt under Bosnia-krigen. NATO har lovet å gi fyldestgjørende svar. Det seneste italienske kravet er ennå ikke mottatt.
Situasjonen for Kosovos del ble tatt opp av FNs generalsekretær Kofi Annan i fjor vår. I et svarbrev redegjorde NATOs generalsekretær George Robertson for hvilke områder i provinsen som var berørt. Det gjaldt i første rekke sørvestlige deler av Kosovo, nærmere bestemt vest for hovedveien mellom Pec og Prizren, foruten steder få mil syd for hovedstaden Pristina. Men DU-ammunisjonen ble brukt også andre steder, i følge Robertson.
31 000 DU-prosjektiler skal ha blitt avfyrt i løpet av Kosovo-luftkrigen som varte i 78 dager. Under NATO-angrep i Bosnia i 1994 og 1995 ble det brukt minst 10 000 slike prosjektiler. Utarmet uran, et restprodukt fra atomindustrien, kjennetegnes av ekstrem hardhet. Stoffet ble i stor skala for første gang brukt som kjernemateriale i panserbrytende granater under Gulfkrigen i 1991. I kjølvannet ble mange amerikanske soldater rammet av uforklarlige sykdomsforløp, kjent som Gulf-syndromet. Mange har mistet livet. Nå frykter europeiske land et tilsvarende Balkan-syndrom.
bakgrunn