Brigader Kjell Grandhagen, pressetalsmann i Forsvarets Overkommando, bekrefter at utarmet uran er brukt i de norske soldatenes område. Men bruk av det er hittil kjent bare i distriktet Glogovac, som nordmennene først overtok i april i fjor, etter at Canada trakk seg ut, sier han. Stillingene som skal ha vært beskutt med utarmet uran begrenset seg til en enslig serbisk panservogn og en artilleristilling, sier Grandhagen. Norsk militær aktivitet er liten i det berørte distriktet.
Forsvaret har holdt en orientering om farene ved utarmet uran for alle norske soldater før avreise til Kosovo. Orienteringen har vært gradert, men innholdet er nå frigitt.
Sikkerhetssone.
- Vi opplyste for soldatene at det etter all sannsynlighet var brukt utarmet uran i Kosovo, men at vi på det daværende tidspunkt kjente få detaljer, sier den første norske bataljonsjefen i Kosovo, oberst Robert Mood, til Aftenposten.
- Vi la vekt på at det farlige stoffet etter vårt syn var brukt mest i vest og delvis i sør, men lite i norsk operasjonsområde; videre at den største faren lå i forgiftning ved støvdannelse og at det var risiko forbundet med å puste inn støvet. Vi ga beskjed om at det ble opprettet en sikkerhetssone: Hvis noen av soldatene kom over stillinger der det var grunn til å regne med at utarmet uran var brukt, skulle de ikke bevege seg nærmere enn 50 meter.
- Vi praktiserte full åpenhet for soldatene om det vi visste, sier Mood. - Men det som under tjenesten vakte det største ubehag og oppmerksomhet, var snarere industriforurensningen i området.
Orientert om farene
- Til tross for små forekomster av utarmet uran i norsk område, ble det gjort klart at norske tropper hele tiden måtte være beredt til også å gå inn i andre områder med større forekomster. Derfor så vi det som viktig å orientere soldatene best mulig om farene, sier pressetalsmann Grandhagen.
bakgrunn