FINN Jobb FINN Eiendom FINN Bil FINN Båt FINN Stort og Smått FINN
  Annonse

  NYHETER   KULTUR   MENINGER   ALEX   KART   KUNDESERVICE   SØK www.aftenposten.no   
NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Sport
Vær
Netthinnen
Siste 100
Nyhetsuken
Nettprat
Bildeserier
Video
TIPS EN VENN
Fra:

Til:

 
 Forside / nyheter / utenriks  

Oppdatert 05.01.01 kl. 21:12
annonse

Halvannet år etter Kosovo-krigen
Uranammunisjon åpent i dagen

   bakgrunn

Halvannet år etter luftkrigens slutt er det fortsatt radioaktiv stråling i bakken, og rester av radioaktive granater ligger åpent i dagen flere steder i Kosovo.

ELISABETH RANDSBORG

Prøver. FNs miljøprogram UNEP har undersøkt 11 av de 112 områdene i det tidligere Jugoslavia, som NATO bombet med radioaktive granater under luftkrigen i 1999. De foreløpige resultatene av FN-undersøkelsen viser at i åtte av de 11 områdene ble det enten påvist forhøyet radioaktiv stråling i bakken der ammunisjonen traff, eller funnet deler og rester av radioaktiv ammunisjon.

NATOs generalsekretær George Robertson har bekreftet at alliansen avfyrte i alt 31 000 panserbrytende granater som var påført utarmet uran (depleted uranium), såkalt DU-ammunisjon, under den 78 dager lange krigen. Etter påtrykk fra FN har NATO gitt nøyaktige opplysninger om hvilke områder som ble bombet med slik ammunisjon, og en gruppe på 14 internasjonale forskere utførte i november i fjor undersøkelsen på oppdrag for UNEP i 11 av områdene i Kosovo.

Den endelige UNEP-rapporten vil ikke foreligge før i begynnelsen av mars.

Overrasket
- For oss i undersøkelsesgruppen var det overraskende å finne rester av DU-ammunisjon liggende å slenge på bakken ett og et halv år etter krigens slutt, sier leder for UNEP-forskerne, Pekka Haavisto.

FNs miljøprogram mener det er nødvendig å iverksette tiltak for å holde folk borte fra områder som har vært utsatt for angrep med DU-ammunisjon. "Det er en unødvendig risiko for befolkningen i disse områdene å komme i direkte kontakt med rester av den radioaktive ammunisjonen eller områdene der denne ammunisjonen er funnet", heter det i en pressemelding fra UNEP.

UNEP-forskerne har tatt i alt 340 prøver av jordsmonn, vann, vegetasjon og ammunisjon i de 11 områdene i Kosovo som ble undersøkt. Prøvene er nå til analyse ved fem europeiske laboratorier for å finne ut om bruken av utarmet uran i ammunisjonen innebærer noen helsefare for mennesker eller skade på miljøet. FNs miljøprogram planlegger også en lignende undersøkelse til våren av områder i Serbia og Montenegro, der mange av NATOs 112 bombemål befinner seg.

Giftig
Uran er et giftig tungmetall, og utarmet uran er et restprodukt etter anrikning av naturlig forekommende uran som er brukt i kjernekraftindustrien. Utarmet uran er omtrent 40 prosent mindre radioaktivt enn naturlig uran. Ikke bare strålefaren, men også den giftige kjemiske påvirkningen kan være skadelig for mennesker, og man kan få stoffene i seg gjennom huden, ved innånding eller via drikkevann og matvarer.

Stråling i store doser kan gi blodkreft, innånding av radioaktive partikler kan føre til lungekreft og den giftige påvirkningen av tungmetaller kan føre til nyrekreft.

Statens institutt for folkehelse har tidligere gitt uttrykk for at man ikke mener utarmet uran representerer noe betydelig helseproblem for militært eller sivilt personell, hverken på grunn av strålingen eller den kjemiske giftvirkningen uran kan ha. Men dette er en konklusjon som er basert på de undersøkelser som er gjort i USA av amerikanske soldater som deltok i Gulf-krigen, der ammunisjon for første gang ble forsterket med utarmet uran - som er ekstremt hardt - for lettere å kunne trenge igjennom målet.

Avventer rapport
- De amerikanske soldatene ble utsatt for langt høyere doser enn det norske mannskaper på bakken i Kosovo eventuelt blir utsatt for, og ingen av de amerikanske soldatene viser symptomer på nyreskader eller kreft. Men vi er veldig interessert i reelle data og målinger etter bruken av slik ammunisjon på Balkan, og vi venter derfor på UNEP-rapporten, sier avdelingsoverlege Erik Dybing ved Folkehelsa til Aftenposten.


BAKGRUNN
  • Uranammunisjon åpent i dagen - 06.01.01
  • Norske statsråder benektet behovet for sikkerhet - 06.01.01
  • USA ser ingen helserisiko - 06.01.01
  • Fikk gradert uraninformasjon - 06.01.01
  • EU-leder krever forbud - 05.01.01
  • Ofiserer tror rekruttering til Kosovo-styrken kan bli rammet - 05.01.01
  • Ingen helsesjekk av norsk personell - 04.01.01
  • Strålingsfrykt utløser tiltak i flere land - 04.01.01
  • Europa frykter "Balkansyndrom" - 04.01.01
  • Ber NATO opplyse om bruk av uran-ammunisjon - 03.01.01
  • Kreftkatastrofe kan true Kosovo - 03.11.00

  • Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.