ved Kosovo-styrkenes hovedkvarter i Pristina, fikk vi stadig spørsmål fra pressen om uranholdig ammunisjon var brukt, og vi prøvde å få ut informasjon fra hovedkvarteret for de allierte stridskrefter i Europa (SHAPE). Men der ville de ikke si noe som helst, ikke engang til oss. De la fullstendig lokk på informasjon om disse ting, sier Ole Irgens, pressetalsmann ved de internasjonale styrkers hovedkvarter i Kosovo fra august 1999 og ut året. - Hva vi antok, var at utarmet uran ble brukt bare i liten utstrekning i Kosovo, ettersom det var en ren luftkrig, og uranskytset egner seg best til bruk mot panservåpen på bakken. Vår antagelse viste seg å være feil, all den stund NATO senere har bekreftet bruk av hele 31 000 granater med utarmet uran, erkjenner Irgens.
Norske soldater fikk orientering før avreise om den mulige helserisiko ved utarmet uran, opplyste Forsvarets overkommando og Telemarksbataljonens første sjef i Kosovo oberst Robert Mood i Aftenposten i går. Nå viser det seg at ikke alle fikk denne orienteringen.
- Jeg og de andre stabsoffiserene som dro til Kosovo samtidig med meg fikk ingen opplysninger om risikoen ved slik ammunisjon, sier Ole Irgens.
I Bosnia: Visste intet
Sprikende uttalelser fra militært hold tyder på at bataljonene i det norske operasjonsområdet i Kosovo ble informert om helserisiko med utarmet uran, mens andre norske soldater på Balkan ikke fikk den samme informasjon.
En tidligere norsk offiser i Bosnia sier til Aftenposten at de militære i Bosnia i hans tid fikk ingen informasjon om utarmet uran.
- Hverken under forberedelsene her hjemme eller mens vi var i Bosnia ble det opplyst for oss at ammunisjon med utarmet uran var blitt brukt under NATOs flytokter mot serbiske mål i Bosnia i 1995. Slikt skyts og virkningene av det var ikke et tema, - jeg hørte det aldri nevnt og tenkte aldri på det selv. At bruken kunne medføre helseskader, var jeg ikke kjent med før dette dukket opp i media under Kosovo-krigen, opplyser denne erfarne offiseren.
Mange av soldatene i Kosovo-tjeneste har vært utstyrt med såkalte stråledosimetre, måleinstrumenter som registrerer stråling, opplyser pressetalsmann Per Høiby ved Forsvarets Overkommando. Samtidig er målinger foretatt i terrenget og analysert, med hjelp fra Norsk institutt for luftforskning og Statens institutt for folkehelse. Det ble påvist at verdiene var høyere enn normalt, men ikke farlig for personell med vanlig helse, med unntak av risiko for folk med luftveisproblemer.
Vollebæk: Tok opp saken
De berørte statsråder har visst lite om de mulige farer med utarmet uran på Balkan. På spørsmål fra Aftenposten sier de at de har stolt på forsikringer fra NATO og USA om at ingen helsefare var dokumentert. Svar med dette innhold har de avgitt når de har fått spørsmål i Stortinget eller av media.
- Vi tok opp saken i hvert fall to ganger i NATOs organer, sier tidligere utenriksminister Knut Vollebæk.
- Med det samme aksjonen i Kosovo ble gjennomført, var vi ikke kjent med at slike våpen ble brukt. Men det varte ikke lenge før vi fikk opplysninger om det, som ble sammenholdt med påstander om mulige helsevirkninger av slike våpen etter gulfkrigen. Vi fikk da til svar at ingen helseskader var kjent. Etter spørsmål i Stortinget tok vi saken opp i NATO på nytt, og fikk samme svar.
- Vi var selvsagt opptatt av disse spørsmålene, og diskuterte saken oss i mellom, men jeg for min del var henvist til den informasjon jeg kunne få gjennom mitt eget system fra Forsvaret og departementet, sier tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer. - Jeg visste ikke om informasjonen som ble gitt til soldatene i Kosovo, men tok det for gitt at soldatene ble orientert om risiko.
- Dette var ikke et tema da jeg var forsvarsminister, sier Jørgen Kosmo. - Det er 100 prosent sikkert at om Forsvaret hadde sett dette som et problem, hadde jeg hatt med saken å gjøre. Forsvaret og dets Sanitet gjorde alt de kunne for å ivareta soldatenes sikkerhet.
Godal: Undersøkelse
- Saken har ikke stått på dagsordenen i min tid frem til nå, sier dagens forsvarsminister Bjørn Tore Godal. - Nå har vi behov for å gjennomgå spørsmålet. Jeg ser det som hensiktsmessig å følge opp forslaget fra lederen i Stortingets forsvarskomité om at vi gjør undersøkelser. Alle sykdomssymptomer skal tas alvorlig, men det er ikke nok å synse. Vi må finne kjensgjerningene på grunnlag av den faglige medisinske ekspertise.
- Jeg synes det er klokt av Regjeringen å følge opp, sier Knut Vollebæk.
- Er det riktig at det ikke er noen helserisiko, er det jo fint, men er det helserisiko, er det i høyeste grad nødvendig å ta det opp.
- Er du overrasket over opplysningene som er kommet frem i det siste? Føler du deg ført bak lyset på noen måte?
- Bevis for helseskader foreligger ikke nå heller, så vidt jeg vet. For øvrig er jeg embedsmann for tiden og skal vokte meg for å gi Regjeringen råd, svarer Vollebæk.
bakgrunn