Det sier informasjonssjef Åke Bjørke i GRID Arendal i FNs miljøprogram til NTB.Et forskningsteam fra FNs miljøprogram er i ferd med å sluttføre et forskningsarbeid hvor de har tatt prøver av utarmet uran i støv fra nedslagsfelt i Kosovo. Hensikten medprøvene, som ble tatt i november, er å finne ut om bruk av utarmet uran utgjør en risiko for helse eller miljø. FN-teamet, som har gjennomført flere undersøkelser i nedslagsfelt for prosjektiler med utarmet uran i Kosovo, får bare små utslag av radioaktivitet, sier Bjørke. -Målingene er litt høyere enn normalt, men ikke så høye at det utgjør noen helsefare, ifølgeBjørke.
Teamet fant radioaktiv stråling på åtte av elleve prøvesteder. I alt er det 112 nedslagsfelt for granater, skriver The Balkan Task Force i en pressemelding.
Prøvene ble tatt i sektoren hvor de italienske styrkene holder til og i den tyske sektoren. I tillegg til radioaktivitet fant forskerne rester av ammunisjon med utarmet uran i veibanen. Under bombingen av panservogner i Golfen skal uran-støvet ha blitt værende igjen i panservognene etter bombingen, og man unngikk dermed stor spredning av støvet.
Ifølge Bjørke er det blant annet serbernes "liksom"-panservogner, bygget av aluminiumplater, som kan ha ført til den store spredningen av uranstøv i Kosovo.
- NATO bombet over 100 objekter som så ut som panservogner fra luften. Isteden traff granatene bakken, og hypotesen er at uranstøvet ble spredt utover veien i tynne lag, sier han.
Bjørke jobbet selv i Kosovo i 2000 og observerte de mange nedslagene av granater i veien. - Hvis en går over nedslagsstedene med normal geigerteller får man ingen utslag, selv om NATO har bombet med over 10 tonn ammunisjon der, sier han. Prøvene analyseres for radioaktivitet og giftinnhold. Resultatene er ventet klare i mars 2001.
Prosjektet finansieres av de sveitsiske myndighetene. FN skal også ha vært i kontakt med myndighetene i Jugoslavia for å gjennomføre tilsvarende prøver i Serbia og Montenegro.
bakgrunn