ble det under luftkrigen mot Jugoslavia avfyrt 31 000 runder med DU-ammunisjon. Hvert av prosjektilene inneholdt 300 gram av det radioaktive stoffet, og til sammen ble det skutt 9,3 tonn utarmet uran mot mål på bakken. Ekspertene er uenige om hvor helsefarlig DU-ammunisjon er, men er enige om at faren er størst for dem som oppholder seg i umiddelbar nærhet under nedslaget.
Under luftkrigen befant det se ingen NATO-soldater på bakken i Kosovo, og kreftspesialister stiller seg derfor undrende til at soldatene som senere ble sendt til området, nå tilsynelatende rammes av leukemi i urovekkende omfang.
- Jeg skjønner ikke hvordan de kan utvikle leukemi så raskt, sier Åke Bjørke i GRID Arendal, som har deltatt i FNs kartlegging av miljøproblemer i Kosovo.
- Det er målt noe høyere radioaktivitet akkurat i nedslagsfeltene til denne type ammunisjon, men økningen er ikke alarmerende. Dette dreier seg først og fremst om alfastråling, og så lenge strålingskilden er utenfor kroppen, vil jeg påstå at det er tilnærmet ufarlig, sier Bjørke.
En undersøkelse blant 1000 serbiske soldater har heller ikke påvist noen helseproblemer. De amerikanske A-10 Warthog-flyene benyttet også DU-ammunisjon under to angrep mot kosovoalbanske flyktninger, og flere hundre sivile ble såret. Ingen har undersøkt de overlevende fra angrepene, ei heller den øvrige sivilbefolkningen i Kosovo.
Tall fra universitetssykehuset i Pristina viser ingen økning i tallet på leukemitilfeller. I 1997 registrerte sykehuset 38 leukemi-tilfeller i provinsen, i 1999 var tallet 32 og i fjor ble det registrert 33 tilfeller.
Lederen for FN-administrasjonen i Kosovo, Bernard Kouchner, ba i går WHOs leder Gro Harlem Brundtland om eksperthjelp for å fastslå om NATOs DU-ammunisjonen utgjør noen helsefare.
bakgrunn