Generalsekretær George Robertson lover at alt som står i NATOs makt skal gjøres for å kartlegge konsekvensene av å bruke ammunisjon med utarmet uran (DU). NATOs faste råd av ambassadører ble i går enige om tiltak for å bringe alle fakta på bordet og dempe frykten rundt bruken av DU-ammunisjon i Bosnia og Kosovo. Men alt tirsdag ble det klart at hverken USA, Storbritannia eller Frankrike er rede til å forby denne typen panserbrytende ammunisjon, tross italienske, tyske og greske ønsker. Derfor sto spørsmålet om forbud i realiteten ikke på sakskartet i går, og et land som Norge har offisielt ikke sagt sin mening.
Bistand til alle
En arbeidsgruppe med deltagere også fra land utenfor NATO skal fungere som en sentral for utveksling av informasjon. Alliansen vil bistå enhver undersøkelse som enkeltland eller organisasjoner som FN vil iverksette.
Det gjelder alle land som har bidratt til fredsstyrkene på Balkan, flere enn 30 i alt. Et første orienteringsmøte avholdes i morgen.
Samtidig lover NATO at dagens og fremtidig kunnskap om enhver helserisiko knyttet til bruken av DU-ammunisjon skal gjøres tilgjengelig for alle. Mandag møtes allierte helse-eksperter for å innlede arbeidet.
- NATO har intet å skjule, sa Robertson på sin pressekonferanse etter rådsmøtet. - Vi ville ikke ha brukt slik ammunisjon hvis vi trodde den var en trussel mot våre egne".
Robertson talte i et konferanselokale som var fylt til randen av journalister og fjernsynskameraer. Ikke siden innledningen på Kosovo-krigen våren 1999 har så mange pressefolk innfunnet seg ved NATO-hovedkvarteret. Uransaken overskygget helt et historisk møte med Jugoslavias utenriksminister Goran Svilanovic ved alliansens hovedkvarter i går.
På spørsmål om hvorfor ikke NATO vil være føre var og forby den omstridte ammunisjonen inntil videre, svarte Robertson at slike våpen for tiden ikke er i bruk, og at behovet derfor ikke er til stede.
bakgrunn