FINN Jobb FINN Eiendom FINN Bil FINN Båt FINN Stort og Smått FINN
  Annonse

  NYHETER   KULTUR   MENINGER   ALEX   KART   KUNDESERVICE   SØK www.aftenposten.no   
NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Sport
Vær
Netthinnen
Siste 100
Nyhetsuken
Nettprat
Bildeserier
Video
TIPS EN VENN
Fra:

Til:

 
 Forside / nyheter / utenriks  

Oppdatert 12.01.01 kl. 21:57
annonse

Mange barn er blitt uranofre i Irak


Syk. 10 år gamle Sarah Nadhim lider av leukemi. Utarmet uran er årsaken, mener legene ved Basra barnesykehus. Bak moren Rahaima Khalib.
FOTO: JOHN EINAR SANDVAND
   bakgrunn

Antall krefttilfeller eksploderer i det sørlige Irak. Lokale leger er ikke i tvil om årsaken: Amerikanernes bruk av utarmet uran under Gulfkrigen.

JOHN EINAR SANDVAND

Basra
Hun er ti år gammel - og var såvidt født da bomber og raketter gjorde området hvor de bodde til en krigsmark. Nå sitter Sarah Nadhim på sykehussengen omhyllet av et sort hodetørkle og ser på oss med sørgmodige øyne.

Så vet hun kanskje hva
som er nesten uunngåelig i dagens Irak: Hun skal dø. Omfattende miljø- og helsskader i Irak

Med diagnosen leukemi er det få som kan håpe på et annet utfall i et land med stor mangel på selv grunnleggende medisiner.

Og hun er ikke alene. I Basra, Iraks nest største by, er antallet tilfeller av leukemi blant barn økt med over 100 prosent etter Gulf-krigen for ti år siden, ifølge kreftspesialist Jinan Galeb ved Basra barnehospital.

I tillegg har man fått en oppblomstring av en lang rekke krefttyper man tidligere så å si aldri så hos barn.

- I sum viser våre tall at antallet tilfeller avondartet kreft hos barn i 1999 lå 242 prosent over nivået fra før krigen, sier Galeb til Aftenposten.

Misdannelser
Kreftøkningen er bare en del av et meget dystert helsebilde som knyttes til Gulfkrigen. Blant annet har misdannelser hos nyfødte barn økt kraftig; på Basra barnehospital gjaldt det i fjor over to prosent av samtlige fødsler, noe som er en meget høy andel. Mange av tilfellene er svært stygge ifølge legene, som har samlet bilder som dokumentasjon i et eget rom på sykehuset.

Samtidig meldes det om langt flere tilfeller av både kreft og en rekke andre sykdommer også i den voksne delen av befolkningen.

Jinan Galeb og andre leger Aftenposten har snakket med i Basra, tviler ikke et øyeblikk på årsaken: Amerikanernes bruk av utarmet uran under krigen i 1991. Legene mener det ikke finnes noen annen faktor som kan forklare den plutselige endringen i befolkningens helsetilstand.

For det var i Basra-området mange av de hardeste slagene sto. Her gravde prosjektilene seg inn i irakske stridsvogner så det farlige støvet med utarmet uran ble hvirvlet opp i luften. Tilsammen regner man med at det ble brukt 300 tonn utarmet uran eller mer i Gulfkrigen, det mangedobbelte av hva som var tilfelle i Kosovo.

I dag sier legene i Irak at en overvekt av de nye krefttilfellene kommer fra områdene som lå tett opptil slagmarken eller bombemål for de flernasjonale styrkene. Opplysningene bekreftes ved Saddam barnehospital i hovedstaden Bagdad, hvor legene forteller at de mottar svært mange leukemitilfeller fra det sørlige Irak.

Ingen undersøkelser
Det er ennå ikke gjort systematiske, vitenskapelige undersøkelser om sammenhengen mellom bruken av utarmet uran og den voldsomme oppblomstringen av kreft og andre sykdommer i grenseområdene mot Saudi-Arabia og Kuwait.

- Et land som har levd under sanksjoner i ti år, er ikke i stand til å gjøre denne typen avanserte undersøkelser. Vi vet bare at det har skjedd en betydelig forandring i sykdomsforløpet i grenseområdene, sier Ali Faisal, direktør for barnesykehuset i Basra.

Sykdommene skaper redsel i befolkningen. Mange kvinner er redde for å føde av frykt for å få misdannede barn.

På Safwan-slagmarken, 75 kilometer fra byen, står restene av istykkerskutte irakske stridsvogner. Det er satt opp store advarsler om at det fortsatt kan finnes udetonerte bomber i området.

Mange syke
Langs veien, ikke langt fra restene av stridsvognene, tusler den 65 år gamle sauebonden Galad Abdul. - Utarmet uran? Nei, det vet jeg ikke noe om, sier han.

Men så spør vi om sykdommer i området. Da kommer alt det forferdelige som har skjedd etter at krigen tok slutt. For plutselig er alle blitt mye mer syke enn før, ikke bare menneskene, men også dyrene.

- Flere lam er blitt født med store misdannelser. Og i vår landsby, hvor vi bor 15 familier, har seks mennesker fått kreft, sier Abdul til Aftenposten.

Han skjønner så vel at maten de spiser, trolig er farlig, og han skulle gjerne ha flyttet. Men hvordan kan han det? Her har han bodd i over 40 år; og det er her han har sin lille inntekt. Han har ikke noe annet sted å reise.

Hudkreft
Et par kilometer nærmere Basra lever seks år gamle Nadum Mohsen. Han er et forferdelig syn. Hudkreften har spist opp ansiktet; han kan ikke lenger se. Tårer triller i ansiktet. Nadum ynker seg og har vondt, og det blir verre av lyset. Men den eneste behandlingen han får, er at foreldrene har en flaske helt alminnelig body lotion som de smører på de smertefulle sårene.

- Før krigen opplevde vi så å si aldri hudkreft hos barn. Nå har vi mange tilfeller, sier barnelege og kreftspesialist Jinan Galeb. Hun tror radioaktiviteten spres ved inhalering, gjennom maten eller at grunnvannet blir forurenset.

Galeb avviser bestemt amerikansk forskning om at det ikke er noen sammenheng mellom bruk av uranammunisjon og helseskader. For henne er virkeligheten hun går i hver dag mer enn bevis nok.

Ekstra frustrerende er det at de kan gjøre så lite. Kreftformer som har gode prognoser i vesten, er nesten uten unntak dødelige i Irak, rett og slett fordi sykehusene mangler medisiner og nødvendig utstyr.

- Det er forferdelig å jobbe med disse barna, å se daglig at noen dør uten at du kan gjøre noe for dem, sier Jinan Galeb.

Men hun har lagt merke til debatten som nå pågår om bruken av utarmet uran i Kosovo.

Og hun har et ørlite håp om at dette kan bety at de selv endelig kan få hjelp med sine smertefulle problemer, for eksempel at Verdens helseorganisasjon gjør en grundig undersøkelse.


FAKTA
Balkan-syndromet:
  • Flere tilfeller av leukemi og andre helseproblemer hos soldater som har tjenestegjort på Balkan, har vekket mistanke om en sammenheng mellom soldaters kontakt med utarmet uran og sykdommene. Sammenhengen skal ikke være vitenskapelig bevist.
  • NATO benyttet utarmet uran under bombing i Bosnia (10 500 runder med ammunisjon) og Kosovo (31 000 runder). Uran herder ammunisjonen slik at den lettere skal kunne trenge gjennom panser.
  • NATO har sagt ja til å undersøke alliansens bruk av utarmet uran på Balkan etter en forespørsel fra Italia.
  • Belgia vil at det påtroppende svenske EU-formannskapet igangsetter en bred undersøkelse for å utrede påstandene om overhyppighet.
  • Både NATOs ambassadører og EUs sikkerhetspolitiske komité skal diskutere saken tirsdag.

  • BAKGRUNN
  • Omfattende miljø- og helsskader i Irak - 13.01.01
  • Mange barn er blitt uran-ofre i Irak - 13.01.01
  • - NATO må betale for uranskader - 11.01.01
  • Intet å skjule - 11.01.01
  • Helsekontroll blir årelang og kostbar - 11.01.01
  • Nato avviser uranforbud - 09.01.01
  • Tilbyr helsesjekk av alt utepersonell - 08.01.01
  • Slapp 9,3 tonn utarmet uran over Jugoslavia - 08.01.01
  • Fem nordmenn til stede da uran-ammunisjon eksploderte - 08.01.01
  • Offiserer krever forbud mot utarmet uran - 08.01.01
  • Vanskelig å måle uranstråling i Kosovo - 07.01.01
  • 900 sjekkes for Balkan-syndrom - 07.01.01
  • Ble nektet uraninformasjon av NATO - 07.01.01
  • Uran-ammunisjon brukt på britiske skytefelt - 07.01.01
  • Hjelpearbeidere krever legesjekk etter Kosovo-tjeneste - 07.01.01
  • Uranammunisjon åpent i dagen - 06.01.01
  • Norske statsråder benektet behovet for sikkerhet - 06.01.01
  • USA ser ingen helserisiko - 06.01.01
  • Fikk gradert uraninformasjon - 06.01.01
  • EU-leder krever forbud - 05.01.01
  • Ofiserer tror rekruttering til Kosovo-styrken kan bli rammet - 05.01.01
  • Ingen helsesjekk av norsk personell - 04.01.01
  • Strålingsfrykt utløser tiltak i flere land - 04.01.01
  • Europa frykter "Balkansyndrom" - 04.01.01
  • Ber NATO opplyse om bruk av uran-ammunisjon - 03.01.01
  • Kreftkatastrofe kan true Kosovo - 03.11.00

  • Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.