Kjemiske våpen, generell forurensing fra industri, tungmetaller og andre kjemiske stoffer, olje og sot, og nå også utarmet uran har satt sitt tydelige miljøpreg på Sør-Irak og området innerst i Den persiske bukt. Feil- og underernæring og generell mangel på medisiner har satt sine spor i den irakske befolkning. Størst er følgene for barna.
Irakske leger, godt støttet av den irakske regjering, har fremhevet gang på gang at utarmet uran (DU) i artilleri- og flyammunisjon er årsaken til at barnedødeligheten er ekstremt høy i Sør-Irak. Antallet tilfeller av leukemi blant barn er tredoblet, og settes i forbindelse med at uran er kommet inn i maten.
Til nå er ikke denne sammenhengen bevist, men Verdens helseorganisasjon (WHO) skal granske om det kan være forbindelse mellom DU og krefttilfeller i dette Sør-Irak.
Kjemikalier
Arbeidet kan bli svært vanskelig fordi spesielt Basra og området rundt Shatt-al-Arab, som elven kalles der Eufrat og Tigris løper sammen, er forurenset etter at det var åsted for omfattende krigshandlinger før Gulf-krigen i 1991.
I åtte år kjempet Irak og Iran om herredømmet over Basra, og iranske styrker utsatte Basra for intenst bombardement med artilleri og andre våpen gjennom hele krigen. De økologiske virkninger av denne krigen er aldri blitt gransket. Det er heller ikke helseskadene som stoffer fra såkalt konvensjonell ammunisjon kan ha ført til.
Giftgass
Miljøskadene var enorme også av andre grunner. Flere rapporter viser til at den irakske regjering brukte kjemiske midler i sin kamp mot shiamuslimer i sumpområdene i Sør-Irak etter at Gulf-krigen i 1991 var over. Det er også bevist at Irak brukte giftgass mot egen befolkning under Iran-Irak krigen.
Det best kjente eksemplet er fra landsbyen Halabdja 16. mars 1988, da 5000 mennesker ble drept. Irak hadde store lagre av kjemiske og biologiske våpen før krigen i 1991. Svensken Rolf Ekéus, som en tid ledet FNs arbeid med å tilintetgjøre disse lagrene, har opplyst at midlene var både vanlig tåregass og meget giftige nervegasser. Noen av disse var lagret under meget enkle og farlige forhold.
Oljebranner
Irakske styrker satte fyr på rundt 750 oljebrønner i Kuwait da de trakk seg ut i 1991, og slapp også ut flere millioner tonn olje i Den persiske bukt. FNs rapport GEO-2000 skriver at skadene på miljøet i og rundt Gulfen var omfattende og vil merkes i årtier fremover.
Amerikanske og britiske fly ødela også de tre store oljeraffineriene i Irak under krigen. Det førte til store utslipp. Sanksjonene som FN innførte overfor Irak i 1990, har også hatt svært negative virkninger på miljøet og folkehelsen. Men her er det store forskjeller å spore fra 1997, da olje-for-matprogrammet ble satt i verk.
I Nord-Irak, der regjeringen i Bagdad ikke har kontroll, har barnedødeligheten sunket og helsetilstanden generelt bedret seg. Feilernæring, mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer i maten, er fortsatt merkbar i Sør-Irak, heter det i en rapport i september 2000 fra FAO, FNs matvareorganisasjon. Men FAO påpeker også at dårlig vann og generelt dårlige sanitære forhold gjør at barn er utsatt for infeksjoner.
Irak har også fremhevet sanksjonene som årsak til at forurensning av vann, luft og jord har økt og ført til helseskader. Selv om oljeraffineriene er reparert, er ikke renseanleggene deres i stand.
Lederen for Baiji-raffineriet nord for Bagdad sa i 1998 til telegrambyrået Reuters at det slipper ut store mengder giftige kjemikalier fordi det ikke finnes renseanlegg. Irak tilsetter også bly i parafin, bly som kan være svært giftig hvis parafinen brukes til oppvarming.
bakgrunn