FINN Jobb FINN Eiendom FINN Bil FINN Båt FINN Stort og Smått FINN
  Annonse

  NYHETER   KULTUR   MENINGER   ALEX   KART   KUNDESERVICE   SØK www.aftenposten.no   
NYHETER
Innenriks
Utenriks
Økonomi
Sport
Vær
Netthinnen
Siste 100
Nyhetsuken
Nettprat
Bildeserier
Video
TIPS EN VENN
Fra:

Til:

 
 Forside / nyheter / utenriks  

Oppdatert 14.01.01 kl. 09:37
annonse

Uran-ammunisjon i EU-styrken

   bakgrunn

Ammunisjon basert på utarmet uran blir en del av arsenalet i EUs nye militære utrykningsstyrke. EU-ledere møter seg selv i døren.

Aftenpostens
korrespondent
GUNNAR JOHNSEN JR.

Brussel

Det er EU-landene i NATO som sterkest har protestert mot fortsatt bruk av panserbrytende ammunisjon basert på utarmet uran (DU). Nå viser det seg at slik ammunisjon også er tenkt brukt i EUs planlagte utrykningsstyrke på minst 60 000 soldater, hundrevis av fly og krigsskip. Styrken skal være klar innen 2003.

Det britiske bidraget til styrken omfatter blant annet stridsvogner av typen Challenger og kampfly av typen Sea Harrier. Begge er forsynt med, eller forberedt for, DU-ammunisjon, ifølge avisen European Voice. I tillegg vil en forestående avtale mellom EU og NATO om bruk av alliansens ressurser til EU-operasjoner også kunne inkludere styrker oppsatt med DU-ammunisjon.

Også Norge skal bidra til styrken. Men pressetalskvinne Kirsti Skjerven i Forsvarsdepartementet sier til Aftenposten at Norge ikke vil kommentere den siste utviklingen siden vi ikke er med i EU.

EU-kommisjonens president, Romano Prodi, har tatt til ordefor totalforbud dersom det viser seg at slik ammunisjon er helsefarlig også for dem som bruker den. Tyskland og Italia har bedt om et midlertidig forbud inntil helserisikoen er avklart, men har ikke fått gjennomslag i NATO.

Nå møter EU-ledere seg selv i døren. Før eller siden må de ta stilling til om EUs krise håndteringsapparat skal stå uten moderne ammunisjon som er effektivt i stand til å ødelegge fiendtlige stridsvogner i en krisesituasjon.

Internt i EUs nyopprettede sikkerhetspolitiske komité (COPS) var spørsmålet oppe sist tirsdag, men ingen anbefalinger ble gitt. Det svenske EU-formannskapet sitter foreløpig på gjerdet i påvente av hva NATOs arbeid med å sammenfatte opplysninger om bruken av DU-ammunisjon skal føre til.

EU bestemmer
Men komitéleder Anders Bjurner fastslo at det er opp til EU å bestemme hvilke våpen som blir brukt i EUs egne, fremtidige krisehåndteringsoperasjoner.

Både NATO, USA og Storbritannia har lenge hevdet at det ikke er noen sammenheng mellom DU-ammunisjonen og en rekke tilfeller av kreft eller blodkreft blant soldater og sivile som har tjenestegjort i Bosnia og Kosovo på 90-tallet.

Minst seks italienske soldater har mistet livet, og krefttilfeller er registrert blant tidligere Balkan-personell i Frankrike, Spania, Portugal, Belgia og Nederland. En rekke symptomer på sykdom blant veteraner går nå under navnet Balkan-syndromet og tilskrives håndtering av, eller nærkontakt med nedslagsfelt for DU-ammunisjon på Balkan.

En sammenheng mellom DU-ammunisjon og symptomene som er rapportert, er "svært lite trolig", fremholdt det belgiske byrået for atomkontroll i en rapport offentliggjort i går. Dette er det samme svaret som er gitt av stort sett alle verdens forskermiljøer som har undersøkt saken. Men nye undersøkelser er underveis i en rekke land.

Uran ut?
Uranets tid som bestanddel i panserbrytende prosjektiler kan uansett være omme, ifølge talsmenn for det britiske forsvarsdepartementet i går. Den britiske marine er i ferd med å fase ut bruken av DU-ammunisjon på sine krigsskip fordi de amerikanske produsentene har stanset produksjonen.

Dagens beholdning av DU-ammunisjon vil være oppbrukt innen 2003, og all fremtidig ammunisjon til antirakettsystemet Phalanx, som benyttes av en rekke marinefartøyer, vil være basert på wolfram, fastslo talsmannen. Dette grunnstoffet, som også går under det svenske navnet tungsten, har det høyeste smeltepunkt av alle metaller.


FAKTA
Balkan-syndromet:
  • Flere tilfeller av leukemi og andre helseproblemer hos soldater som har tjenestegjort på Balkan, har vekket mistanke om en sammenheng mellom soldaters kontakt med utarmet uran og sykdommene. Sammenhengen skal ikke være vitenskapelig bevist.
  • NATO benyttet utarmet uran under bombing i Bosnia (10 500 runder med ammunisjon) og Kosovo (31 000 runder). Uran herder ammunisjonen slik at den lettere skal kunne trenge gjennom panser.
  • NATO har sagt ja til å undersøke alliansens bruk av utarmet uran på Balkan etter en forespørsel fra Italia.
  • Belgia vil at det påtroppende svenske EU-formannskapet igangsetter en bred undersøkelse for å utrede påstandene om overhyppighet.

  • BAKGRUNN
  • Slutt på utarmet uran for den britiske marinen - 13.01.01
  • Omfattende miljø- og helsskader i Irak - 13.01.01
  • Mange barn er blitt uran-ofre i Irak - 13.01.01
  • - NATO må betale for uranskader - 11.01.01
  • Intet å skjule - 11.01.01
  • Helsekontroll blir årelang og kostbar - 11.01.01
  • Nato avviser uranforbud - 09.01.01
  • Tilbyr helsesjekk av alt utepersonell - 08.01.01
  • Slapp 9,3 tonn utarmet uran over Jugoslavia - 08.01.01
  • Fem nordmenn til stede da uran-ammunisjon eksploderte - 08.01.01
  • Offiserer krever forbud mot utarmet uran - 08.01.01
  • Vanskelig å måle uranstråling i Kosovo - 07.01.01
  • 900 sjekkes for Balkan-syndrom - 07.01.01
  • Ble nektet uraninformasjon av NATO - 07.01.01
  • Uran-ammunisjon brukt på britiske skytefelt - 07.01.01
  • Hjelpearbeidere krever legesjekk etter Kosovo-tjeneste - 07.01.01
  • Uranammunisjon åpent i dagen - 06.01.01
  • Norske statsråder benektet behovet for sikkerhet - 06.01.01
  • USA ser ingen helserisiko - 06.01.01
  • Fikk gradert uraninformasjon - 06.01.01
  • EU-leder krever forbud - 05.01.01
  • Ofiserer tror rekruttering til Kosovo-styrken kan bli rammet - 05.01.01
  • Ingen helsesjekk av norsk personell - 04.01.01
  • Strålingsfrykt utløser tiltak i flere land - 04.01.01
  • Europa frykter "Balkansyndrom" - 04.01.01
  • Ber NATO opplyse om bruk av uran-ammunisjon - 03.01.01
  • Kreftkatastrofe kan true Kosovo - 03.11.00

  • Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.