En gruppe lavmælte eldre herrer fra de slovakiske jødenes sentralråd kom i går til Berlin for å berette om en av de mest kyniske og råeste sider ved nazistenes jødeutryddelse. På et tidspunkt da Tyskland mener å ha satt sluttstrek for erstatningsoppgjør etter krigen, går de nå til sak med krav om "moralsk og økonomisk oppreisning".
- Dette handler om en uhyrlig moralsk kynisme. Slik gikk ikke nazi-Tyskland frem overfor noe annet land, hevdet jødenes juridiske rådgiver Peter Volko. I Wannsee-museet i Berlin er det imidlertid utstilt dokumenter som viser at en del greske jøder selv måtte betale for togbilletter til Auschwitz.
De slovakiske jødenes tragedie begynte våren 1942, da nazi-regimet i Berlin og marionett-styret i Bratislava ble enige om betingelsene for den "endelig løsning av jødeproblemet" i landet. I tråd med vedtakene på Wannsee-konferansen skulle Slovakias samlede jødebefolkning, drøyt 60 000 mennesker, deporteres til tyske utryddelsesleirer.
For hver enkelt jøde som ble sendt ut, skulle regimet i Bratislava betale et "håndteringsgebyr" på 500 riksmark til Det tredje rike. Pengene ble tatt fra jødenes beslaglagte formuer, og beløpet skulle formelt sett dekke nazistenes utgifter til transport, opphold, klær og mat i leirene. Gass ble ikke nevnt.
Til gjengjeld garanterte nazistene at ingen av jødene skulle komme tilbake til Slovakia. Dette løftet holdt de med uhyggelig presisjon. Blant landets 4000 jøder i dag er ca. 1450 overlevende fra Holocaust, ifølge sentralrådet.
Slovakia ble skilt ut av Tsjekkoslovakia som egen republikk etter at Hitler annekterte og okkuperte de tsjekkiske områdene Böhmen og Mähren som protektorat. Den nazi-tro ministerpresidenten Jozef Tiso, katolsk prest og "Slovakias Quisling", ble i 1947 henrettet for forræderi og forbrytelser mot menneskeheten. Men jødenes sak ble liggende uforrettet.
Falt utenfor
Ved tsjekkernes og slovakenes andre og fredelige skilsmisse i 1992, falt Slovakia simpelthen av lasset i forhandlingene med Tyskland om reparasjon og erstatning etter krigen. Tsjekkiske ofre kunne dermed få erstatning fra et forsoningsfond. Utenriksdepartementet i Bratislava har i ettertid gitt opp de diplomatiske bestrebelsene overfor tyske myndigheter som stiller seg avvisende, hevder jødenes talsmenn. Derfor tar deres organisasjon nå saken i egne hender, med rettssaken som åpner i Berlin 28. mars.
Eichmann-rådgiver
Som bevis vil de legge frem en rekke dokumenter de oppgir å ha hentet fra offisielle arkiver i både Berlin og Bratislava. Ifølge Frantisek Alexander fremgår det her svart på hvitt hvordan begge regjeringer vedtok å finansiere masseutryddelsen av alle slovakiske jøder ved beslagleggelse av ofrenes formuer. De fleste ble i løpet av 1942 og 1943 ført til utryddelsesleirene Auschwitz, Treblinka og Majdanek. Alt i august 1940 hadde Adolf Eichmann sendt en spesialrådgiver til Slovakia, for å omorganisere den nasjonale Hlinkagarden etter SS-modell, slik at den kunne gjennomføre de anti-jødiske tiltakene i praksis.
Alt i alt innkasserte Hitler-regimet 18 millioner riksmark, tilsvarende ca. 600 millioner kroner etter dagens verdi, mener de slovakiske jødenes sentralråd. De krever ikke noen konkret kompensasjon, men forlanger midler til å ivareta den jødiske kulturarven i Slovakia.
