Aftenposten Interaktiv Annonsører Navigasjonsfelt

Tekstnavigering

Annonsører

Nordirske drapsmenn på frifot innen to år?



Noen av Nord-Irlands mest beryktede drapsmenn kan bli løslatt i løpet av de to nærmeste årene i henhold til den nye fredsavtalen for provinsen.

Tanken på dette har satt sinnene i kok hos de mange dreptes etterlatte. politikere har reagert med overraskelse og politiet med frykt. For året 2000 kan bety frihet for IRA-bomberen Patrick Magee, som forsøkte å ta livet av Storbritannias tidligere statsminister Margaret Thatcher. Det sammen kan den protestantiske drapsmannen Michael Stone håpe på. Han drepte tre mennesker og såret 60 andre under begravelsen til et IRA-medlem.

Også Sean Kelly kan bli satt fri. Det er IRA-mannen som drepte ni mennesker og den ytterliggående protestantiske lederen Johnny "Mad Dog" Adair i et bombeangrep i Belfast.

Løslatelse
I den nylig presenterte fredsavtalen for Nord-Irland heter det at begge regjeringer (London og Dublin) vil iverksette tiltak for raskere løslatelse av fanger. Dersom forholdene tillater det, vil enhver fange som fremdeles sitter innesperret to år etter at ordningen trådte i kraft, bli løslatt på det tidspunktet.

I avtalen understrekes det imidlertid at løslatelse skal vurderes ut fra forbrytelsens grad og hensynet til samfunnets beskyttelse. Dessuten skal ordningen gjelde for personer som er dømt for forbrytelser utført på vegne av grupperinger som overholder våpenhvile.

Hinder for fred
Ordningen med tidlig løslatelse av fanger har møtt kritikk på flere hold. Særlig pårørende av drapsofre har hevet stemmen.

- Dersom det skal gjennomføres en slik løslatelse før tiden, er det helt avgjørende at de etterlattes synspunkter og bekymringer blir satt i sentrum, sa Glyn Roberts fra organisasjonen FAIT (Families Against Intimidation and Terror).

Avisen Daily Telegraph advarte mot at ordningen kan bli en tikkende bombe.

- Denne delen av fredsavtalen er et enormt, kanskje uoverstigelig hinder for en virkelig bileggelse av konflikten, var avisens kommentar.

Også innen politiets rekker har det vært uttrykt skepsis til ordningen for løslatelse. Tjenestemenn i Royal Ulster Constabulary har gjennom hele den 30 år lange konflikten vært utsatte mål for katolske angrep. Selv politisjef Ronnie Flanagan bekrefter at mange av hans menn vil bli opprørt over å se kollegenes drapsmenn spasere ut fengselsporten.

Bak den omstridte ordningen ligger blant annet et betydelig press fra IRAs politiske fløy Sinn Fein, som vil ha frigitt personer de anser som politiske fanger. På protestantisk hold benektes det at det finnes politiske fanger i Nord-Irland.

(NTB-Reuters)





Oppdatert: 13. april 1998 kl. 18:34


Annonsører

Utgiver: Aftenposten A/S, Akersgaten 51, 0180 Oslo. Ansvarlig redaktør Einar Hanseid.
Henvendelser angående denne tjenesten rettes til webmaster@aftenposten.no.
Copyright © 1998 Aftenposten.